Fett i maten og på kroppen

Diskusjonen om hvilken rolle fett i maten har  for vår helse har pågått i mange ti-år. Nå har den dukket opp igjen, vesentlig på grunn av publikasjoner som påstår at det «ikke lenger er så farlig å spise smør og melkefett». Slike utsagn har fått stor oppmerksomhet i både fjernsyn, aviser og blader. Folk blir forvirret.

De studier som «friskmelder» mettet fett er vesentlig basert på oversiktsartikler, og der kostholdet har vært studert ved hjelp av spørreskjema.

Det er meget vanskelig å få vite hva folk egentlig spiser. Folk husker faktisk ikke hva de har spist, og en rekke av såkalte kosthold/helse studier i befolkningsgrupper sier lite om sammenheng mellom kosthold og helse. Det kommer av at nøyaktigheten av registreringen av hva folk virkelig har spist, er altfor dårlig.

Skal man med stor sikkerhet få vite om hvordan kosthold påvirker helse, må dette gjøres i klinisk kontrollerte studier, der kostholdet er nøye registrert. Slike studier har tydelig vist at f.eks. redusert inntak av mett fett senker risikoen for hjerte-karsykdommer (1), og slike studier har vært grunnlaget for både nasjonale og internasjonale retningslinjer for et sunt kosthold.

En ny undersøkelse fra Sverige tar problemstillingene om diett-fettets betydning for flere helseparametre opp på nytt. Det nye i denne studien er at de har undersøkt hva et økt inntak av energi i form av ulike fett-typer fører til.  Resultatet av undersøkelsen er nylig publisert i to artikler i prestisjetunge tidsskrifter. Den første (2) beskriver hvor det ekstra fettet blir lokalisert, den andre (3) ser på hva den ekstra fett-tilførselen betyr for en del risikofaktorer for hjertekarsykdommer.

Studien var en såkalt dobbel blind, randomisert studie, der to grupper i 7 uker fikk fettrike muffins  i tillegg til sitt vanlige kosthold. Det var to typer muffins, en type inneholdt mettet fett, som palmeolje, den andre typen inneholdt flerumettet fett, som solsikkeolje. Det at studien var dobbelt blind betyr at hverken de som spiste eller de som undersøkte individene visste hva slags muffins som ble fortært. Det at den var randomisert betyr at type muffins ble bestemt ved loddtrekning.

Begge gruppene gikk opp i vekt, men det var tydelige forskjeller på hva overvekten skyltes. De som fikk muffins med mettet fett gikk opp i vekt vesentlig ved å øke sitt fettvev, mens de som fikk umettet fett gikk opp i vekt vesentlig ved å øke sin fettfattige kroppsmasse.  Spesielt interessent var det at fett i lever og rundt tarmene økte betraktelig hos dem som spise muffins med mettet fett, mens dette ikke skjedde hos dem som spiste ekstra med flerumettet fett.  Økt fett i lever og rundt tarmene gir økt risiko for utvikling av diabetes.

Risikofaktorer for utvikling av hjertekarsykdommer ble beskrevet  i den andre publikasjonen. Økt energi i form av flerumettet fett førte til en senkning av forholdet mellom total kolesterol og  HDL kolesterol, en reduksjon av LDL:HDL forholdet og en nedsatt apolipoproteinB:A1 ratio, eller sagt på en annen og mer forståelig måte: overskudd av flerumettet fett førte til at  det «gode» blodkolesterol økte og det «farlige» sank.  Disse endringer er gunstige med hensyn til fremtidig utvikling av hjertekarsykdommer.

Det viktige med disse publikasjoner er at de gir opplysninger om risikofaktorer for sukkersyke og hjertekarsykdommer  hos mennesker som legger på seg. Det er altså også viktig for folk som øker sin kroppsvekt å ta hensyn til det fettet de spiser.Dessuten har resultatene  betydning i vår tid, fordi  befolkningens vekt stadig øker.

Videre viser undersøkelsen tydelig at mat-fettets sammensetning har betydning for konsentrasjonen av kolesterol i blodet. Med andre ord: de gamle sannheter om at mettet fett øker blodkolesterol, og at flerumettet fett senker blodkolesterol, holder fortsatt!

Kaare R. Norum

1.Hjermann I, Byre KVB, Holme I, Leren P. Effect of diet and smoking intervention on the incidence of coronary heart disease. Lancet 1981: 1303-10.

2.Rosqvist F, Iggman D, et al. Overfeeding Polyunsaturated and Saturated Fat Causes Distinct Effects on Liver and Visceral Fat Accumulation in Humans. Diabetes 2014; 63: 2356-68.

3. Iggman D, Rosqvist F. et al. Role of Dietary Fats in Modulating Cardiometabolic Risk  During Moderate Weight Gain: A Randomized Double-Blind Overfeeding Trial (LIPOGAIN Study).J Am Heart Assoc. 2014;3:e001095.

Tarmbakterier, livstil og sykdomsrisiko

Det er flere bakterieceller i vår tarm enn det er celler i vårt legeme. Til nå har vi stort sett ikke tenkt på eller trodd at disse bakteriene hadde noen annen betydning enn å hjelpe til med fordøyelsen av fiber og enkelte vanskelig omsettbare fettstoffer.

Ny metodikk for analyse av gener har gjort det mulig å studere tarmbakteriefloraen i detalj, og undersøke likheter og forskjeller i menneskers tarmbakterier og deres gener.  Folk som lever på en hovedsakelig plante føde har en forskjellig tarmbakterieflora enn folk som vesentlig spiser animalsk føde.  Bakteriemønsteret i tarmen kan skifte fort. Peter J. Turnbaughs forskningsgruppe har i en artikkel i Nature [1] vist at det tar bare noen få dager å skifte mønsteret av tarmbakterier.  På en ekstrem animal-basert diett ble det en  rask oppvekst av bakterier (Bilophilia wadsworthia) som kan ha en sammenheng med inflammatorisk tykktarmssykdommer.

Jeg har i tidligere blogg skrevet at det synes å være en viss sammenheng mellom mønsteret av tarmbakterier og utvikling av overvekt. Det er etter hvert kommet flere studier som peker i samme retning [2]. En nylig artikkel i Nature bringer diskusjonen om tarmbakterier og kosthold et steg videre [3].   Jotham Suez og medarbeidere har funnet at kunstige søtningsmidler endrer floraen av tarmbakterier, slik at stoffskiftet i kroppen endrer seg mot et mer sukkersyke-liknende mønster. Dette fant de hos både mus og mennesker. Effekten kunne hemmes av antibiotika. Disse oppsiktsvekkende funn er velvillig kommentert på lederplass i Nature [4].

I vestlige samfunn har man i de siste 10-årene sett en økende overvekt i befolkningen. Inntaket av sukkerholdige produkter, særlig sukkerholdige cola-drikker, har hatt mye av ansvaret for den økende overvekt i befolkningen.  Det har ført til at folk nå drikker mer av leskedrikker tilsatt kunstige søtningsstoffer.  Men det er kanskje å drive Fanden ut med Belsebub.

Det at tarmbakteriene mulig kan ha en innflytelse på sykdommer og risiko for utvikling av sykdommer, er relativt ny viten, og har selvsagt vakt diskusjon. Diskusjonen og uenigheten om tarmbakteriene betydning for overvekt og diabetes har ført til at den meget prestisjetunge organisasjonen American Association for the Advancement of Sciences, vil diskutere temaet på et symposium på sitt årsmøte i 2015. Symposiet er kalt Obesity and Microbiome: Concepts and Contradictions.

Man skal være åpen for ny viten og nye tanker. Det er imidlertid viktig med en viss skepsis, og sannheten ligger som regel i en kombinasjon av flere forhold. Man blir ikke fet uten at man har spist mer energi enn det man forbrenner. Men tarmens bakterieflora kan ha en effekt på hvordan man forbrenner sin energi, og en bakterieindusert endring i stoffskiftet kan føre til at man lettere blir overvektig og får sukkersyke.

 

Kaare R. Norum

[1] David LA Maurice CF et al. Diet rapidly and reproducibly alters the human gut. Nature. 2014 Jan 23;505(7484):559-63. doi: 10.1038/nature12820. Epub 2013 Dec 11.

[2] Bleau C, Karelis ADSt-Pierre DHLamontagne L. Crosstalk between intestinal microbiota, adipose tissue and skeletal muscle as an early event in systemic low grade inflammation and the development of obesity and diabetes. Diabetes Metab Res Rev. 2014 Oct 28. doi: 10.1002/dmrr.2617.

[3] Nature. 2014 Oct 9;514(7521):181-6. doi: 10.1038/nature13793. Epub 2014 Sep 17.

Artificial sweeteners induce glucose intolerance by altering the gut microbiota.

J Suez, T Korem et al : Artificial sweeteners induce glucose intolerance by altering the gut microbiota. Nature 514, 181-186

[4] T Feehley & C.R. Nagler: Health: The weigthy costs of non-caloric sweeteners. Nature 514,176-177, 2014