Vekststandarder for fostre,spebarn og småbarn

En viktig forutsetning for å kunne vurdere et fosters og et barns utvikling er å vite hvordan det bør og skal utvikle seg og vokse. En rekke land og samfunn har derfor utviklet standardkurver for hva som er «riktig» vekst og utvikling.  Slike kurver har som regel blitt utviklet på grunnlag av hvordan barn har utviklet seg, og ikke tatt tilbørlig hensyn til under hvilke vilkår veksten og utviklingen har foregått, altså ikke vist hvordan barn bør utvikle seg og vokse. De forskjellige lands standarder har vært ganske forskjellige.

Fra 1978 og inntil 2006 anbefalte WHO en internasjonal vekstreferanse som var laget av det amerikanske National Center for Health Statistics (NCHS/WHO). En arbeidsgruppe i WHO konkluderte med at NCHS/WHO-referansen ikke ga en god nok beskrivelse av sunn vekst hos barn, og at det var behov for å utvikle vekstkurver som tok hensyn til ny kunnskap om faktorer som påvirker barns vekst (1). De amerikanske tallene var nemlig laget på grunnlag av barn som vesentlig var gitt morsmelkerstatning og ikke blitt brysternært.

I april 2006 lanserte Verdens helseorganisasjon (WHO) en ny vekststandard for barn i alderen 0 – 5 år (2). De nye vekstkurvene viser hvordan barn bør vokse, ikke bare hvordan de vokser på et avgrenset sted ved et gitt tidspunkt. WHOs vekststudie var designet for å beskrive hvordan barn som lever under optimale betingelser vokser og utvikler seg i samsvar med sitt genetiske potensial. Optimale betingelser for vekst vil si at de hadde gode levekår, at de ble ammet i minst 6 måneder, og at mødrene var friske og røykfrie fra begynnelsen av graviditeten. Bakgrunnen for at WHO har satt brysternæring som biologisk norm for vekst er morsmelkens positive helseeffekter for barnet. Brysternærte barn har også et noe annerledes vekstmønster enn barn som har fått morsmelkerstatning.

WHOs nye vekststandard ble utviklet på grunnlag av et multietnisk utvalg. Studien foregikk i perioden 1997 – 2003 med deltakelse fra USA, Brasil, Oman, Ghana, India og Norge. Den norske delstudien foregikk i Oslo (3), og Nasjonalt kompetansesenter for amming ved Rikshospitalet var ansvarlig for gjennomføringen. Undersøkelsene viste at barn, under optimale betingelser, vokste helt likt i de seks land som deltok i undersøkelsen. På bakgrunn av disse undersøkelsene er WHOs vekststandard (3) for spebarn og småbarn blitt en internasjonal gullstandard og er tatt i bruk i flere enn 125 land.

I september 2014 kom to nye studier som supplerer WHOs vekststandard. De er resultatet av et internasjonalt samarbeid fra 8 land (Brazil, Italia, Oman, Kina, India, England, USA ,Kenya) som har studert utviklingen i mors liv og til barna ble to år gamle. Den internasjonale samarbeidsgruppen kalles INTERGROWTH-21st Project. De brukte de samme kriterier som ble brukt i WHOs vekststudie: Mødrene var friske og hadde et normalt svangerskap uten røyking eller skadelige ytre omstendigheter.

Den første studien (4) tok for seg fosterutviklingen målt ved hjelp av ultralydundersøkelser hver femte uke fra 14 til 42 uke i svangerskapet. Materialet omfatter 4321 kvinner som fødte normale barn. Det var ingen forskjell i fosterutviklingen i de enkelte land, noe som gjør at de standardkurver som ble utarbeidet, kan brukes verden over og i alle etniske grupper.  Det er meget bra at vi nå har fått en internasjonal gullstandard, som kan avløse de tallrike andre kurver og mål som finnes rundt om i verden, og som ikke er fremstilt på samme trygge og gode måte som gjort i Intergrowth -21 prosjektet.

Den andre studien tok for seg lengde, vekt og hodeomkrets av nyfødte barn som kom til verden mellom 33 og 42 uker etter befruktningen. Det var heller ikke i denne studien noen etnisk forskjell, noe som gjør at tallene for en normal standard kan brukes verden over. Tallene fra de som ble født til termin, stemmer helt med de tallene som ble funnet i WHOs vekststandard. Dette styrker begge standarder.

Studiene fra Intergrowth prosjektet ble publisert på fremtredende plass i The Lancet, og positivt kommentert på lederplass. Studiene er særdeles viktige for å kunne vurdere fostres og barns utvikling. De vil også være til hjelp for å oppdage og derved behandle barn som er for små, og de som er, eller blir, overvektige.

Standardene kan og bør brukes internasjonalt, – i alle etniske grupper.

 

Kaare R. Norum

 

1.    Garza C, de Onis M. Rationale for developing a new international growth reference. Food Nutr Bull 2004; 25 (suppl 1): S5 – 14.

  1. Bærug A B, Tufte E, Norum K R, Bjørneboe G-E A:: Verdens helseorganisasjons nye vekststandard for barn under fem år. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127:2390 – 4.
  2. World Health Organization. The WHO Child Growth Standards.www.who.int/childgrowth/en/(9.10.2006).
  3. Papageorghiou AT, Ohuma EO, Altman DG et al: International standards for fetal growth based on serial ultrasound measurements: the Fetal Growth Longitudinal Study of the INTERGROWTH-21st Project. Lancet.2014;384(9946):869-79. doi: 10.1016/S0140-6736(14)61490-2.

5 Villar J, Cheikh Ismail L, Victora CG, et al.; International Fetal and Newborn Growth Consortium for the 21st Century (INTERGROWTH-21st): International standards for newborn weight, length, and head circumference by gestational age and sex: the Newborn Cross-Sectional Study of the INTERGROWTH-21st Project. Lancet. 2014;384(9946):857-68. doi: 10.1016/S0140-6736(14)60932-6.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s