Middelhavsdietten og norsk kostholdsdebatt

Jeg har vært i Italia i 4 uker, på kysten av vakre Toscana. Bodd i et privat hus ved strand og nær en liten by. Den har gode butikker, åpne til langt utpå om kvelden.

Jeg har spist det lokale kosthold, med brød og pasta, med oster og salami, fisk og blekksprut, blåskjell og vongole, og massevis av frukt og grønnsaker til alle måltider. Ikke brukt særlig med smør, men god, lokal olivenolje til mat og måltider. Og vin! Dessuten har jeg vært på lokale pizzeriaer og restauranter. Men for det meste tilberedt maten hjemme. Det har vært et meget sundt kosthold med om lag 60 % av energien fra karbohydrater, 15 % proteiner og 25 % fett. Et kosthold med ferske, gode smaker og stappfullt av vitaminer og antioksidanter.

Det er lite av norske nyheter i Italia, men kolleger og venner sender en del «nytt» sydover, og jeg får utklipp av Klassekampen med norsk kostholds debatt. Det er utrolig at presumptivt fornuftige folk fremdeles tror på at lavkarbo-kosthold er løsningen på viktige helseproblemer. Sist ute er dr.med. Erik Hexeberg, som er spesialist i indremedisin, og leder av foreningen «Kostreform for bedre helse». Han vil ha en ny ernæringspolitikk i Norge! Den bør, i følge han, vesentlig være basert på hva hans kone har skrevet bøker om i de siste årene, og tjent stort på: lavkarbo-kosthold!
Hva kommer det av at velutdannete folk uttaler seg om forskning og vitenskap, som de absolutt ikke har greie på? Jeg tror at den grunnleggende årsak er at folk flest, også professorer i ulike disipliner, ikke vet nok om sammenhengen mellom mat og helse. De tror de vet, og troens styrke er nesten omvendt proporsjonal med den reelle kunnskapen.

Ernæringsvitenskap er komplisert, det er meget vanskelig å påvise sikre sammenhenger mellom helse og kosthold. Det er en vitenskap som omfatter og kombinerer både epidemiologi, sykdomslære og grunnleggende biokjemi og cellebiologi. Dessuten publiseres det enorm meget om kosthold og helse, tusenvis av artikler hvert år. Mange av disse er direkte eller indirekte støttet eller finansiert av industri eller interesser som tjener på ulike former for såkalt uavhengig forskning om mat og helse. Mengden og mangfoldet av slike artikler gjør det mulig å finne en eller noen få publikasjoner som støtter ens egen særoppfatning av sammenhengen mellom et helseproblem og en type kosthold. Skal en kunne komme frem til en sannhet, sannsynlighet eller usikkerhet mellom en bestemt matvare eller en type kosthold og en sykdom, må en gå systematisk igjennom tusenvis av artikler og rapporter. Dette gjorde et bredt sammensatt utvalg, satt ned av Helsedirektoratet. Utvalget ble ledet av professor Rune Blomhoff, Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO. Han er sjefen for dette forskningsinstituttet, som er Europas fremste forskningsmiljø innen human ernæring og helse. Blomhoff er en av verdens mest siterte forskere innen ernæringsvitenskap. Utvalgets arbeid førte frem til en stor rapport høsten 2011. Den ble på grunn av sitt omfang og kvalitet oversatt til engelsk og brukes av flere lands myndigheter. Rapporten førte til at Norges fikk konsise råd om hva som er et sundt kosthold, og de er grunnlaget for den offisielle norske (og nordiske) ernæringspolitikken. Det at dr. med Erik Hexeberg på bakgrunn av noen utvalgte artikler vil lage en ny kostreform for Norge, er egentlig hån av seriøs, uavhengig ernæringsforskning.
Hexebergs innlegg i Klassekampen ble den 30.septemer 2014 imøtegått av fremtredende ernæringsforskere, som i år-tier har arbeidet med sammenheng mellom fett i kostholdet og hjerte-og karsykdommer. Men hvorfor gikk ikke Statens Ernæringsråd ut og tok til motmele? Årsaken er at vi ikke har noe slik uavhengig organ i Norge for tiden. Det avgikk ved en stille død for noen år siden. Men vi får kanskje et nytt og uavhengig Ernæringsråd snart. Det haster!
Hilsen
Kaare R. Norum
Porto San Stefano, Toscana, 3. oktober 2014

2 thoughts on “Middelhavsdietten og norsk kostholdsdebatt

  1. Det jobbes visstnok med å opprette et nytt nasjonalt råd for ernæring, og jeg håper som deg at det blir slagkraftig og involverer seg i debatten.

    I Dagsavisen var det også denne uken en kronikk om fett fra en som tydelig mener at de norske anbefalingene er basert på en «løgn». Jeg valgte å ta til motmæle mot innlegget her: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1015/thread305878 og http://sunnskepsis.wordpress.com/2014/10/01/grunnlose-pastander-om-fettlogn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s