Vekststandarder for fostre,spebarn og småbarn

En viktig forutsetning for å kunne vurdere et fosters og et barns utvikling er å vite hvordan det bør og skal utvikle seg og vokse. En rekke land og samfunn har derfor utviklet standardkurver for hva som er «riktig» vekst og utvikling.  Slike kurver har som regel blitt utviklet på grunnlag av hvordan barn har utviklet seg, og ikke tatt tilbørlig hensyn til under hvilke vilkår veksten og utviklingen har foregått, altså ikke vist hvordan barn bør utvikle seg og vokse. De forskjellige lands standarder har vært ganske forskjellige.

Fra 1978 og inntil 2006 anbefalte WHO en internasjonal vekstreferanse som var laget av det amerikanske National Center for Health Statistics (NCHS/WHO). En arbeidsgruppe i WHO konkluderte med at NCHS/WHO-referansen ikke ga en god nok beskrivelse av sunn vekst hos barn, og at det var behov for å utvikle vekstkurver som tok hensyn til ny kunnskap om faktorer som påvirker barns vekst (1). De amerikanske tallene var nemlig laget på grunnlag av barn som vesentlig var gitt morsmelkerstatning og ikke blitt brysternært.

I april 2006 lanserte Verdens helseorganisasjon (WHO) en ny vekststandard for barn i alderen 0 – 5 år (2). De nye vekstkurvene viser hvordan barn bør vokse, ikke bare hvordan de vokser på et avgrenset sted ved et gitt tidspunkt. WHOs vekststudie var designet for å beskrive hvordan barn som lever under optimale betingelser vokser og utvikler seg i samsvar med sitt genetiske potensial. Optimale betingelser for vekst vil si at de hadde gode levekår, at de ble ammet i minst 6 måneder, og at mødrene var friske og røykfrie fra begynnelsen av graviditeten. Bakgrunnen for at WHO har satt brysternæring som biologisk norm for vekst er morsmelkens positive helseeffekter for barnet. Brysternærte barn har også et noe annerledes vekstmønster enn barn som har fått morsmelkerstatning.

WHOs nye vekststandard ble utviklet på grunnlag av et multietnisk utvalg. Studien foregikk i perioden 1997 – 2003 med deltakelse fra USA, Brasil, Oman, Ghana, India og Norge. Den norske delstudien foregikk i Oslo (3), og Nasjonalt kompetansesenter for amming ved Rikshospitalet var ansvarlig for gjennomføringen. Undersøkelsene viste at barn, under optimale betingelser, vokste helt likt i de seks land som deltok i undersøkelsen. På bakgrunn av disse undersøkelsene er WHOs vekststandard (3) for spebarn og småbarn blitt en internasjonal gullstandard og er tatt i bruk i flere enn 125 land.

I september 2014 kom to nye studier som supplerer WHOs vekststandard. De er resultatet av et internasjonalt samarbeid fra 8 land (Brazil, Italia, Oman, Kina, India, England, USA ,Kenya) som har studert utviklingen i mors liv og til barna ble to år gamle. Den internasjonale samarbeidsgruppen kalles INTERGROWTH-21st Project. De brukte de samme kriterier som ble brukt i WHOs vekststudie: Mødrene var friske og hadde et normalt svangerskap uten røyking eller skadelige ytre omstendigheter.

Den første studien (4) tok for seg fosterutviklingen målt ved hjelp av ultralydundersøkelser hver femte uke fra 14 til 42 uke i svangerskapet. Materialet omfatter 4321 kvinner som fødte normale barn. Det var ingen forskjell i fosterutviklingen i de enkelte land, noe som gjør at de standardkurver som ble utarbeidet, kan brukes verden over og i alle etniske grupper.  Det er meget bra at vi nå har fått en internasjonal gullstandard, som kan avløse de tallrike andre kurver og mål som finnes rundt om i verden, og som ikke er fremstilt på samme trygge og gode måte som gjort i Intergrowth -21 prosjektet.

Den andre studien tok for seg lengde, vekt og hodeomkrets av nyfødte barn som kom til verden mellom 33 og 42 uker etter befruktningen. Det var heller ikke i denne studien noen etnisk forskjell, noe som gjør at tallene for en normal standard kan brukes verden over. Tallene fra de som ble født til termin, stemmer helt med de tallene som ble funnet i WHOs vekststandard. Dette styrker begge standarder.

Studiene fra Intergrowth prosjektet ble publisert på fremtredende plass i The Lancet, og positivt kommentert på lederplass. Studiene er særdeles viktige for å kunne vurdere fostres og barns utvikling. De vil også være til hjelp for å oppdage og derved behandle barn som er for små, og de som er, eller blir, overvektige.

Standardene kan og bør brukes internasjonalt, – i alle etniske grupper.

 

Kaare R. Norum

 

1.    Garza C, de Onis M. Rationale for developing a new international growth reference. Food Nutr Bull 2004; 25 (suppl 1): S5 – 14.

  1. Bærug A B, Tufte E, Norum K R, Bjørneboe G-E A:: Verdens helseorganisasjons nye vekststandard for barn under fem år. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127:2390 – 4.
  2. World Health Organization. The WHO Child Growth Standards.www.who.int/childgrowth/en/(9.10.2006).
  3. Papageorghiou AT, Ohuma EO, Altman DG et al: International standards for fetal growth based on serial ultrasound measurements: the Fetal Growth Longitudinal Study of the INTERGROWTH-21st Project. Lancet.2014;384(9946):869-79. doi: 10.1016/S0140-6736(14)61490-2.

5 Villar J, Cheikh Ismail L, Victora CG, et al.; International Fetal and Newborn Growth Consortium for the 21st Century (INTERGROWTH-21st): International standards for newborn weight, length, and head circumference by gestational age and sex: the Newborn Cross-Sectional Study of the INTERGROWTH-21st Project. Lancet. 2014;384(9946):857-68. doi: 10.1016/S0140-6736(14)60932-6.

 

 

 

Middelhavsdietten og norsk kostholdsdebatt

Jeg har vært i Italia i 4 uker, på kysten av vakre Toscana. Bodd i et privat hus ved strand og nær en liten by. Den har gode butikker, åpne til langt utpå om kvelden.

Jeg har spist det lokale kosthold, med brød og pasta, med oster og salami, fisk og blekksprut, blåskjell og vongole, og massevis av frukt og grønnsaker til alle måltider. Ikke brukt særlig med smør, men god, lokal olivenolje til mat og måltider. Og vin! Dessuten har jeg vært på lokale pizzeriaer og restauranter. Men for det meste tilberedt maten hjemme. Det har vært et meget sundt kosthold med om lag 60 % av energien fra karbohydrater, 15 % proteiner og 25 % fett. Et kosthold med ferske, gode smaker og stappfullt av vitaminer og antioksidanter.

Det er lite av norske nyheter i Italia, men kolleger og venner sender en del «nytt» sydover, og jeg får utklipp av Klassekampen med norsk kostholds debatt. Det er utrolig at presumptivt fornuftige folk fremdeles tror på at lavkarbo-kosthold er løsningen på viktige helseproblemer. Sist ute er dr.med. Erik Hexeberg, som er spesialist i indremedisin, og leder av foreningen «Kostreform for bedre helse». Han vil ha en ny ernæringspolitikk i Norge! Den bør, i følge han, vesentlig være basert på hva hans kone har skrevet bøker om i de siste årene, og tjent stort på: lavkarbo-kosthold!
Hva kommer det av at velutdannete folk uttaler seg om forskning og vitenskap, som de absolutt ikke har greie på? Jeg tror at den grunnleggende årsak er at folk flest, også professorer i ulike disipliner, ikke vet nok om sammenhengen mellom mat og helse. De tror de vet, og troens styrke er nesten omvendt proporsjonal med den reelle kunnskapen.

Ernæringsvitenskap er komplisert, det er meget vanskelig å påvise sikre sammenhenger mellom helse og kosthold. Det er en vitenskap som omfatter og kombinerer både epidemiologi, sykdomslære og grunnleggende biokjemi og cellebiologi. Dessuten publiseres det enorm meget om kosthold og helse, tusenvis av artikler hvert år. Mange av disse er direkte eller indirekte støttet eller finansiert av industri eller interesser som tjener på ulike former for såkalt uavhengig forskning om mat og helse. Mengden og mangfoldet av slike artikler gjør det mulig å finne en eller noen få publikasjoner som støtter ens egen særoppfatning av sammenhengen mellom et helseproblem og en type kosthold. Skal en kunne komme frem til en sannhet, sannsynlighet eller usikkerhet mellom en bestemt matvare eller en type kosthold og en sykdom, må en gå systematisk igjennom tusenvis av artikler og rapporter. Dette gjorde et bredt sammensatt utvalg, satt ned av Helsedirektoratet. Utvalget ble ledet av professor Rune Blomhoff, Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO. Han er sjefen for dette forskningsinstituttet, som er Europas fremste forskningsmiljø innen human ernæring og helse. Blomhoff er en av verdens mest siterte forskere innen ernæringsvitenskap. Utvalgets arbeid førte frem til en stor rapport høsten 2011. Den ble på grunn av sitt omfang og kvalitet oversatt til engelsk og brukes av flere lands myndigheter. Rapporten førte til at Norges fikk konsise råd om hva som er et sundt kosthold, og de er grunnlaget for den offisielle norske (og nordiske) ernæringspolitikken. Det at dr. med Erik Hexeberg på bakgrunn av noen utvalgte artikler vil lage en ny kostreform for Norge, er egentlig hån av seriøs, uavhengig ernæringsforskning.
Hexebergs innlegg i Klassekampen ble den 30.septemer 2014 imøtegått av fremtredende ernæringsforskere, som i år-tier har arbeidet med sammenheng mellom fett i kostholdet og hjerte-og karsykdommer. Men hvorfor gikk ikke Statens Ernæringsråd ut og tok til motmele? Årsaken er at vi ikke har noe slik uavhengig organ i Norge for tiden. Det avgikk ved en stille død for noen år siden. Men vi får kanskje et nytt og uavhengig Ernæringsråd snart. Det haster!
Hilsen
Kaare R. Norum
Porto San Stefano, Toscana, 3. oktober 2014