Bakterier og fedme

 

 

Ordet bakterie vekker hos folk flest litt ubehag. Det skaper assosiasjoner til infeksjoner og sykdommer, både alvorlige og dagligdagse. Men de aller fleste bakterier er ikke sykdomsfremkallende, men gode hjelpere, både for oss mennesker og naturen som helhet.

Bakteriene kom tidlig til Morder Jord, og er, bokstavelig talt, blitt en del av oss.  Noen bakterier ble tidlig i evolusjonen bygget inn i våre celler, og der finner vi «levninger» etter energidannende bakterier i form av små organeller, som kalles mitochondrier. Mitochondrier finnes i nær sagt alle slags celler, og her forbrennes organiske molekyler (fett, karbohydrater og proteiner). Derved produseres energi for cellene og for hele kroppen.

Vi har bakterier overalt, på huden, i munnen og andre kroppsåpninger. Men fleste bakterier har vi i tarmene våre. På grunn av de store, ja utallige mengder, av bakterier i tarmen er det langt flere celler inne i tarmen enn det er i resten av kroppen vår. Tarmbakteriene er våre venner og gode hjelpere. De bryter ned og omdanner mye av den maten vi selv ikke kan fordøye. Et godt eksempel er fordøyelsen av fiber i maten. Det våre egne kroppsvæsker og enzymer ikke klarer å bryte ned, gjør bakteriene i tykktarmen. De lager blant annet korte fettsyrer, som dels kan suges opp av våre tarmer, og disse fettsyrene virker også lett irriterende på tykktarmen, slik at avføringen tømmes lettere ut av endetarmen Det er en årsak til at ernæringsfysiologer anbefaler folk å spise et fiberrikt kosthold.

Alvorlige infeksjonssykdommer behandles ofte med antibiotika, som skal ta livet av de sykdomsfremkallende bakteriene. Men antibiotika virker også inn på bakteriefloraen i tarmene. Det kan føre til knipsmerter og andre fordøyelsesplager.  Etter en antibiotikakur, vil tarmfloraen som regel gjenoppbygges og normaliseres. Men ikke helt, og i mange tilfelle vil endringen i tarmens bakterieflora kunne influere på stoffskifteprosesser i kroppen. De forandringer i tarmfloraen som en antibiotikabehandling fører til, kan dreie kroppens stoffskifte over i en mer diabetogen (sukkersykeliknende) retning. Stoffskiftet endres slik at det dannes mer fett i kroppen. Svensk forskning, under ledelse av professor Fredrik Bäckhed[1], var tidlig uten med resultater som viste at en endring i tarmbakteriefloraen kunne påvirke fettstoffskiftet i kroppen.

Landbrukets folk har lenge vært oppmerksomme på dette.  Antibiotika, i forholdsvis små doser, fører til at dyrene legger på seg hurtigere enn ubehandlete dyr. De vokser fortere, og de blir fetere enn dyr som ikke har fått antibiotika. Dette har ført til et overforbruk av antibiotika i husdyrproduksjonen, noe som en nå med restriksjoner og forbud har prøvd å motvirke, i alle fall i Norge. En bruk av antibiotika som «vekststimulerende» middel har dessuten ført til økt opptreden av bakteriestammer som er resistente mot antibiotika.

I de siste 10 årene har det blitt gjennomført en rekke undersøkelser som viser at en endret tarmbakteriefloa kan være en av oversakene til overvekt og fedme. En god oversikt av forskningen frem til 2010 er gitt av  Ruth E. Lay[2] .

I april 2014 ble det offentliggjort en meget grundig undersøkelse over hvordan små doser av antibiotika kunne påvirke stoffskiftet hos mus[3].  Et forskerteam, under ledelse av Dr. Martin Blaser, ga små doser antibiotika til mus, enten via mødrene kort tid før fødselen ,eller mens de diet eller noen dager etter at die-perioden var over. Musene som hadde fått antibiotika før de var født, utviklet mer fedme og overvekt, enn  dem som hadde fått antibiotika etter fødselen. De som hadde fått antibiotika senere i livet, hadde minst tendens til å utvikle fedme. Altså, jo tidligere antibiotika behandlingen satte inn, dess lettere hadde musene for å bli fete, og spesielt fete ble de om de ble foret med en fettrik kost. Dosene av antibiotika var for liten til å slå ut alle bakteriene i musetarmene, behandlingen førte bare til at tarmfloraen ble endret noe. Dersom forskerne overførte tarmbakteriene fra de antibiotika behandlete dyrene til bakteriefri mus, ble disse musene også fete. Det viser altså at det er selve endringen av bakteriefloraen som påvirker fettstoffskiftet.

Disse data har selvsagt betydning for andre organismer, også mennesker. Det er nå i gang en rekke forskningsprosjekter som vil undersøke om antibiotikabehandling av mennesker, og spesielt av småbarn kan forklare noe av den økte hyppighet av overvekt og fedme som vi nå ser overalt i verden.  Til nå kan vi vel slå fast at det meste av overvekt og fedme skyldes for meget av fet og søt mat og for lite fysisk aktivitet. Men bakteriene i tarmen kan nok ha en viss effekt.

Hilsen fra

Kaare R. Norum

[1] Bäckhed F et al: The gut microbiota as an environmental factor that regulates fat storage. Proc natl Acad Sci USA 2004; 101: 15718-15723

[2] R E Ley: Obesity and the Human Microbiome. In Curr Opin Gastroenerol ;2010; 26:5-11

[3] L M Cox et al: Altering the intestinal microbiotica during a critical developmental window has lasting metabolic consequences.  Cell. 2014 Aug 14;158(4):705-21. doi: 10.1016/j.cell.2014.05.052.