Fettvev har mange funksjoner

 

 

Folk verden over blir fetere. Det er ikke vakkert å være betydelig overvektig. Men det er heller ikke særlig pent å være mager. Fettvevet, i passe mengde, gjør oss mer tiltrekkende, med runde, harmoniske former. Dette er en god ting med fettvev.

Fettvevet har en rekke andre funksjoner; det er varmeisolerende, det beskytter viktige organer mot støt og andre skader. Men den viktigste funksjonen, er å være kroppens store energilager. En kvinne som veier 60 kg, har om lag 14 kg fett på kroppen. Hvert gram fett gir ved forbrenning 9 kcal. Hun har altså lagret energi svarende til 126 000 kcal. Det er energi som teoretisk tilsvarer om lag 2 måneders energiforbruk.

På steder, og til tider, da det var periodisk vanskelig med å skaffe seg mat, hadde de mennesker som hadde gode evner til å lagre fett, de beste mulighetene for å overleve. I gamle dager var det å være fet nesten et statussymbol. Det er ikke tilfeldig at alle storbønder eller kongefigurer i eventyrene våre hadde en stor mage og dobbelthake.

Fettvevet har flere andre oppgaver. Tidligere mente en at fettvevet bare var et energilager. I dag vet vi adskillig mer. Fettvevet er et meget aktivt organ. Det produserer en rekke viktige, hormonliknende stoffer, kalt adipokiner, som regulerer både forbrenning, appetitt og insulinfølsomhet, og derved også blodsukkerets og glukosens omsetning i kroppen. Ett av de viktigste og mest utforskete adipokiner er leptin.

Leptin dannes hovedsakelig i fettvev, men kan også produseres muskel, benvev og morkaken. Det siste tyder på at leptin har viktige funksjoner i fosterutviklingen. Leptin kan påvirke flere viktige funksjoner. Det er med på å regulere appetitt, omsetning av glukose og fettsyrer, kjønnsmodning, benvekst, immunrespons og benmargens produksjon av blodlegemer. Leptin kan ha en direkte effekt på vevene, men mye av leptinets påvirkning går via det autonome nervesystemet, der leptin via spesifikke leptinreseptorer både kan oppregulere og nedregulere hormoner eller signalsubstanser som blir dannet i hjernen.

Fettvev består av fettceller, adipocytter. Fettcellene er ulike, de fleste cellene er hvite, andre er brune og noen er beige. Disse tre typene har ulike funksjoner. Brunfargen kommer av at cellene har en mengde av brunfargede organeller, mitochondrier, der forbrenningen av fett og glukose finner sted. Hovedfunksjonen til de brune og beige fettcellene er å skape varme ved å forbrenne fett og sukker i mitochondriene. Dess brunere de er, dess bedre «varmeovner» er de.

Brunt fettvev finnes i ganske store mengder hos dyr som lever i kalde omgivelser, som sel og hval, og hos dyr som går i dvale om vinteren, f. eks. flaggermus og pinnsvin.

Mennesker har ikke meget brunt fettvev. Det finnes mest av dette hos nyfødte og små barn. Hos mennesket er brunt fettvev vesentlig lokalisert rundt halsen og på ryggen mellom skulderbladene. Man mener at det brune fettvevet, som altså er gode varmekilder, bidrar til å varme opp blod som skal til hjernen og kanskje øker temperaturen på luften, som pustes inn. Dette er spesielt viktig hos nyfødte og spedbarn.

Inntil nylig hadde vi ikke gode metoder til raskt å kunne differensiere mellom de ulike typer av fettceller. Hittil har markører for å skille hvite fra brune celler enten vært intracellulære eller utskilte proteiner, og ingen av disse er velegnet for metabolske studier av helt og intakt vev. I en studie offentliggjort nylig i Science Translational Medicine har Ussar og medarbeidere[1] klart å påvise spesielle overflatemarkører for henholdsvis hvite, beige og brune fettceller. Dette kan bli viktig. For skal en kunne påvirke fettcellene, er det viktig å kjenne til deres overflateproteiner.  Det å påvirke brunt fettvev til økt aktivitet med medikamenter, kan i fremtiden kanskje være en metode til å brenne av overflødig fett, med andre ord en slags metabolsk slankekur.

[1] Ussar S, Lee KY, Dankel SN, Boucher J, Haering MF, Kleinridders A, Thomou T, Xue R, Macotela Y, Cypess AM, Tseng YH, Mellgren G, Kahn CR.: ASC-1, PAT2, and P2RX5 are cell surface markers for white, beige, and brown adipocytes. In Sci Transl Med. 2014 Jul 30;6(247):247ra103. doi: 10.1126/scitranslmed.3008490.