Dyrking av korn, psykologi og oppfinnelser  

 

Hvorfor startet den industrielle revolusjon i England og ikke andre steder på kloden? Hvorfor er folkene i Østen forskjellig fra de i Vesten Disse spørsmål har mange prøvd å svare på.  En artikkel i Science i mai i år gir oss kanskje svar[1].

I løpet av de siste 20-30 årene har psykologer laget lange lister om forskjeller mellom Østen og Vesten. Den vestlige kulturen er mer individualistisk og analytisk, mens Østasiatisk kultur  er mer holistisk og interdependent, det vil si folk er mer avhengig av hverandre. Flere forklaringsmodeller er satt opp for å finne svar på disse forskjeller. Skyldes det økonomi eller velstand? Eller kanskje er det en isolering av området, av frykt for at fremmede skal bringe inn smittsomme sykdommer?

.Artikkelen i Science mener at svaret ligger i kulturen. Med kulturen menes det som kultur bokstavelig talt betyr, nemlig dyrking av jordsmonnet. Forfatterne postulerer at det å dyrke ris krever en kultur som fremmer samarbeid, mens det å dyrke hvete er eller fører til et mer individualistisk syn på tilværelsen.

Dyrking av ris krever at en rekke mennesker og familier samarbeider for å få risen plantet i et jordsmonn oversvømt av vann.  Hele bygda må samarbeide for at irrigasjonen skal bli riktig og rettferdig fordelt. Familiene hjelper hverandre og klanen støtter opp om dette samarbeidet. Gjennom mange generasjoner fører dette til en holistisk kultur, en kultur som setter samarbeid og interaksjon høyt.

Bonden som dyrker hvete, er mer selvstendig og analytisk i sin tankebane.  Dette fører etter hvert til en individualistisk holdning, som gjenspeiler seg i kulturen. Her vil nye ideer, innovasjoner og oppfinnelser lettere oppstå enn i en kultur preget av samarbeid og helhetstenkning.

Kan dette testes ut? Ja, dette blir gjort av en forskergruppe som har undersøkt en del psykologiske parametere hos folk fra to områder i Kina. Det er ett område som dyrker ris og ett som dyrker hvete. Områdene ligger geografisk ganske nær hverandre, på hver side av Yangtze elven, nord for elven dyrkes hvete, i sør er det ris. Begge områder har hatt samme type jordbruk i over 1000 år. På begge sider av elven bor det en ganske homogen Han-befolkning. Klimaet er likt, så den største forskjellen mellom nord og sør for elven er hva de dyrker.

Forskergruppen undersøkte vel 1100 Han-kinesere, og fant at de som var fra områder der ris ble dyrket hadde langt mer holistisk tankegang og væremåte enn naboen i nord, der hvete ble dyrket. Kinesere fra hveteområdet var mer analytiske og individualistiske, og en holdning som fører til mer innovasjon og kreativitet.

I Nord-Europa har man fra middelalderen av vesentlig dyrket hvete, havre og bygg. Senere kom poteten. Bøndene var ikke så avhengig av hverandre. Selvstendigheten førte til en mer analytisk og individualistisk kultur, som ga grunnlag for innovasjon og tekniske oppfinnelser.

Med andre ord, dette kan mulig forklare at den industrielle revolusjon begynte i Nord-Europa. Det er tankevekkende at dyrking av ulike typer korn, gir ulike typer kulturer. Mat er ikke bare energi og næringsstoffer, men dyrking av mat skaper grunnlaget for vår kultur

Kaare R. Norum

[1]T. Talheim, X. Zhang, S. Oishi, C. Shimin, D. Duan, X.Lan & S .Kitayama: Large-scale psychological differences within China explained by rice versus wheat agriculture. In Science 344:603-608; 2014.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s