WHOs Globale Strategi om Kosthold, Fysisk aktivitet og Helse er 10 år

 

 

 

Det er i disse dager 10 år siden WHO (Verdens Helseorganisasjon) vedtok sin Globale Strategi for Kosthold, Fysisk aktivitet og Helse. WHO hadde holdt på med dette dokumentet i noen år. Jeg ledet en gruppe forskere som skulle hjelpe og veilede WHO frem til strategien. Det var ikke et enkelt arbeid. Mange motkrefter satte inn. Spesielt var sukkerindustrien og globale konsern som solgte sukrede leskedrikker innbitte motstandere. Men strategien ble, etter meget politisk spill og harde tak, vedtatt på generalforsamlingen i WHO i slutten av mai 2004.

Bakgrunnen for at WHO lagde en slik strategi var den store økningen, i hele verden, av kroniske sykdommer som helt eller delvis var forårsaket av et dårlig kosthold og manglende fysisk aktivitet. WHO forutså at størsteparten av helseutgiftene i mange land ville gå til behandlingen av disse sykdommene, som altså kunne forebygges ved en bedre livsstil.

Den globale strategien ble fulgt opp i WHOs regionale områder. WHOs Europakontor lagde en strategi som vesentlig skulle være innrettet mot overvekt og fedme. Den strategien, kalt The European Charter on Couteracting Obesity ble underskrevet av 52 europeiske helseministre i Istanbul i  2006. Norge var aktivt med i formuleringen av strategien, men lite har skjedd hjemme i Norge siden 2006 for å forebygge fedme.

Helsemyndighetene i alle land var enige at noe burde gjøres. Men lite er blitt gjort, ja så lite at FNs generalforsamling innkalte til et møte i New York i 2011 for å skynde på prosessene. FNs ledelse ba WHO om å arbeide mer for å bekjempe de ikke-smittsomme sykdommene, som stort sett skyldes kosthold og inaktivitet. WHO formulerte derfor en global aksjonsplan 2013-2020. Men hittil har det bare blitt prat, planer og resolusjoner, lite av praktisk politikk og konkrete tiltak.

Norge tok i WHO et initiativ for at man skulle få til restriksjoner i markedsføringen av usunn mat og drikke til barn og ungdom.  Initiativet førte til en resolusjon i WHO om at markedsføring av usunn mat og drikke til barn skulle reguleres strengt. Men WHO kan ikke bestemme over regler i de enkelte medlemsland. Det må landet selv gjøre. Norge, som forslo resolusjonen om markedsføring til barn, har selv ikke gjort noe innen dette feltet! Dertil er motstanden fra markedet for sterk. Helseminister Jonas Gahr Støre gikk med på at firmaene selv skulle regulere markedsføringen overfor barn. Men all internasjonal erfaring og forskning har vist at bransjens selvregulering av markedsføring til barn ikke virker.

Og mens ingen eller meget få politiske tiltak innføres, øker problemene.  Nå er om lag 50% av norske voksne overvektige, og barn blir stadig tyngre. Helseministeren uttalte seg om problemene på Dagsrevyen den 29. mai. Han var bekymret og lovte at det skulle komme en ny stortingsmelding om helse til neste år. Igjen bare prat og papir, uten umiddelbare tiltak.

Interessen for problemene opptar mange. Siste skudd på stammen er organisasjonen EAT ledet av familien Stordalen. Til et av Stordalens hotell i Stockholm kom kongelige gjester sammen med andre prominente, rike og slanke folk for å redde verden fra overvektens forbannelse. Det er bra å sette problemet på dagsorden. Men overvekten i verden rammer de som har dårlig råd og liten utdannelse, og de får man ikke ned i vekt med velmenende ord og store taler. Da må pris og markedsføring inn i politikken. Samtidig skulle EAT redde miljøet. Det var en god tanke: det er beregnet at de ti største globale firmaer, som produser og selger mat og drikke, er ansvarlig for et årlig CO2- utslipp som er like stort som de årlige utslippene fra landene Norge, Sverige, Finland og Danmark til sammen!

Det er ganske ironisk at «toppmøtet» i Stockholm hadde som hovedforedragsholder Bill Clinton, hvis hovedsponsor er Coca-Cola, og at det blant deltakerne var fremtredende politikere fra den rød-grønne norske regjeringen som ikke gjorde noen ting for å kjempe mot kostholds relatert uhelse og sykdommer da de satt med makten.

Med en blå-blå regjering kan vi ikke forvente noen særlig virksomme tiltak for å bekjempe overvekt og fedme her i landet. Da må de nemlig innføre store avgifter på usunn mat og drikke, høye subsidier på blant annet frukt og grønnsaker, skaffe billigere grovt brød og poteter, innføre forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke til barn og ungdom, gjennomføre en fysisk aktiv skolepolitikk med et skikkelig skolemåltid, og legge opp til en regulering av trafikk som reduserer bilbruk, men fremmer sykling og annen fysisk aktivitet.

Prat og godsnakk, både i politiske kretser og i flotte møtesaler i pene hoteller, hjelper ikke. Det må restriksjoner og forbud, subsidier og avgifter til for å bedre folkehelsen.

 

Kaare R. Norum

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s