Skjult markedsføring

Våre innkjøp av mat, og hva vi spiser er avhengig av matvarenes pris, deres tilgjengelighet og hvordan de markedsføres.  Subsidier og avgifter kan myndighetene bruke for å få oss til å spise mer av sunn mat og mindre av usunn mat. Men myndighetene er ganske uvillige til å ta slike virkemidler i bruk. Men de som lager, produserer og selger mat, bruker mange slags metoder for å få oss til å kjøpe sine produkter. De opererer ofte i det skulte, og bruker da media slik at folk ikke skjønner at det står markedskrefter bak.

Et par eksempler: Det skrives eller snakkes mye i media om at vin hjelper til å forebygge hjerte- og karsykdommer. Det meste av dette stammer fra markedsfolk som hjelper franske vinbønder å selge sine produkter. Vin er nemlig ikke sunt for folk flest. Men godt.

Hver forsommer kommer det notiser i norske aviser om at det er funnet bakterier i drikkevann, og derfor bør man kjøpe brus eller vann på flaske. Ikke helt tilfeldige plasserte pressemeldinger!

I de senere årene har vi stadig fått høre at melkefett, eller mettet fett, slettes ikke er farlig for hjerte-og karsykdommer, snarere hvert i mot. Hva skyldes slike «nye» opplysninger?

I november 2008 holdt den globale meieri industrien et møte i Mexico City. Der og da ble det bestemt at en av industriens hovedprioriteringer var å «neutralize the negative impact of milkfat by regulators and medical professionals». Det har de på mange vis klart.  Den globale meieri-industrien planla en «opplysningskampanje» for å få frem et budskap om at mettet fett ikke var farlig for utviklingen av hjerte- og karsykdommer.

Meieriindustrien har store midler til sin rådighet, og ved å bruke forskere som sympatiserte med meieriindustrien og forskere som støttes av meieriindustrien, har bransjen klart å skape usikkerhet om sammenhengen mellom mettet fett og hjerte-karsykdommer.

En metode som har vært brukt, er å få publisert undersøkelser som ikke kan vise noen sammenheng mellom mettet fett og hjertekarsykdommer. Det gjøres ved at en undersøker hva folk angivelig har spist, og så ser om det er en sammenheng mellom det de har fått vite om folks kosthold og utviklingen av hjerte-karsykdommer. Flere slike observasjonelle studier har blitt offentliggjort i den senere tid. En artikkel ble publisert i Annals of Internal Medicine.[1] Konklusjonen til forfattere er at de ikke finner noen klar støtte for de offisielle rådene om å redusere inntak av mettet fett og øke mengden flerumettet plantefett for å dempe risikoen for utvikling av hjerte- og karsykdommer. Denne artikkelen brukes så av meieriindustrien til å postulere at det ikke er noen sammenheng mellom inntak av mettet fett og forekomst av hjerte- og karsykdommer. Men observasjonelle studer av sammenheng mellom kosthold og ulike sykdommer kan aldri bevise noen årsakssammenheng. Dertil er opplysningene om individenes kosthold altfor mangelfulle. Observasjonelle studier har vist seg å være helt verdiløse for å få frem sammenhenger mellom hva man angivelig har spist på ett tidspunkt, og hvilke sykdommer man får flere år senere. Skal man få frem kausale sammenhenger mellom kosthold og sykdom, må det gjøres i klinisk kontrollerte undersøkelser. Slike har vi flere av, og alle disse viser en sammenheng mellom inntak av mettet fett og hjerte- og karsykdommer. Den mest kjente her i landet er den såkalte Oslo-undersøkelsen. Den begynte i 1970-årene og viste at individer som fikk råd til å unngå mettet fett i sitt kosthold, hadde signifikant lavere hjerte-karsykdommer enn de som ikke fikk slike råd.[2]

Observasjonelle undersøkelser som ikke kan vise noen sammenheng mellom fete meieriprodukter og utvikling av enkelte sykdommer (og de kan aldri vise dette!) blir brukt av meieriindustrien til pressemeldinger om at melkefett ikke er det minste farlig. Og avisene bruker slike pressemeldinger uten kritisk vurdering. Ja, det ikke bare aviser som går fem på. En professor i psykiatri fikk et innlegg i Aftenposten basert blant annet på overnevnte artikkel i Annals of Internal Medicine. Men en anerkjent ernæringsforsker satte både Aftenpostens redaksjon og psykiateren på plass.[3]

 

 

[1] R. Chowdhury et. al: Association of Dietary, Circulating, and Supplement Fatty Acids With Coronary Risk. Ann. Intern Med. 2014;160:398-406

[2] Hjermann I, Byre KV, Holme I & Leren P.: Effect of diet and smoking intervention on the incidence of coronary heart disease. The Lancet 1981:1303-10

[3] Aftenposten 5. og 15 mai 2014

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s