WHOs Globale Strategi om Kosthold, Fysisk aktivitet og Helse er 10 år

 

 

 

Det er i disse dager 10 år siden WHO (Verdens Helseorganisasjon) vedtok sin Globale Strategi for Kosthold, Fysisk aktivitet og Helse. WHO hadde holdt på med dette dokumentet i noen år. Jeg ledet en gruppe forskere som skulle hjelpe og veilede WHO frem til strategien. Det var ikke et enkelt arbeid. Mange motkrefter satte inn. Spesielt var sukkerindustrien og globale konsern som solgte sukrede leskedrikker innbitte motstandere. Men strategien ble, etter meget politisk spill og harde tak, vedtatt på generalforsamlingen i WHO i slutten av mai 2004.

Bakgrunnen for at WHO lagde en slik strategi var den store økningen, i hele verden, av kroniske sykdommer som helt eller delvis var forårsaket av et dårlig kosthold og manglende fysisk aktivitet. WHO forutså at størsteparten av helseutgiftene i mange land ville gå til behandlingen av disse sykdommene, som altså kunne forebygges ved en bedre livsstil.

Den globale strategien ble fulgt opp i WHOs regionale områder. WHOs Europakontor lagde en strategi som vesentlig skulle være innrettet mot overvekt og fedme. Den strategien, kalt The European Charter on Couteracting Obesity ble underskrevet av 52 europeiske helseministre i Istanbul i  2006. Norge var aktivt med i formuleringen av strategien, men lite har skjedd hjemme i Norge siden 2006 for å forebygge fedme.

Helsemyndighetene i alle land var enige at noe burde gjøres. Men lite er blitt gjort, ja så lite at FNs generalforsamling innkalte til et møte i New York i 2011 for å skynde på prosessene. FNs ledelse ba WHO om å arbeide mer for å bekjempe de ikke-smittsomme sykdommene, som stort sett skyldes kosthold og inaktivitet. WHO formulerte derfor en global aksjonsplan 2013-2020. Men hittil har det bare blitt prat, planer og resolusjoner, lite av praktisk politikk og konkrete tiltak.

Norge tok i WHO et initiativ for at man skulle få til restriksjoner i markedsføringen av usunn mat og drikke til barn og ungdom.  Initiativet førte til en resolusjon i WHO om at markedsføring av usunn mat og drikke til barn skulle reguleres strengt. Men WHO kan ikke bestemme over regler i de enkelte medlemsland. Det må landet selv gjøre. Norge, som forslo resolusjonen om markedsføring til barn, har selv ikke gjort noe innen dette feltet! Dertil er motstanden fra markedet for sterk. Helseminister Jonas Gahr Støre gikk med på at firmaene selv skulle regulere markedsføringen overfor barn. Men all internasjonal erfaring og forskning har vist at bransjens selvregulering av markedsføring til barn ikke virker.

Og mens ingen eller meget få politiske tiltak innføres, øker problemene.  Nå er om lag 50% av norske voksne overvektige, og barn blir stadig tyngre. Helseministeren uttalte seg om problemene på Dagsrevyen den 29. mai. Han var bekymret og lovte at det skulle komme en ny stortingsmelding om helse til neste år. Igjen bare prat og papir, uten umiddelbare tiltak.

Interessen for problemene opptar mange. Siste skudd på stammen er organisasjonen EAT ledet av familien Stordalen. Til et av Stordalens hotell i Stockholm kom kongelige gjester sammen med andre prominente, rike og slanke folk for å redde verden fra overvektens forbannelse. Det er bra å sette problemet på dagsorden. Men overvekten i verden rammer de som har dårlig råd og liten utdannelse, og de får man ikke ned i vekt med velmenende ord og store taler. Da må pris og markedsføring inn i politikken. Samtidig skulle EAT redde miljøet. Det var en god tanke: det er beregnet at de ti største globale firmaer, som produser og selger mat og drikke, er ansvarlig for et årlig CO2- utslipp som er like stort som de årlige utslippene fra landene Norge, Sverige, Finland og Danmark til sammen!

Det er ganske ironisk at «toppmøtet» i Stockholm hadde som hovedforedragsholder Bill Clinton, hvis hovedsponsor er Coca-Cola, og at det blant deltakerne var fremtredende politikere fra den rød-grønne norske regjeringen som ikke gjorde noen ting for å kjempe mot kostholds relatert uhelse og sykdommer da de satt med makten.

Med en blå-blå regjering kan vi ikke forvente noen særlig virksomme tiltak for å bekjempe overvekt og fedme her i landet. Da må de nemlig innføre store avgifter på usunn mat og drikke, høye subsidier på blant annet frukt og grønnsaker, skaffe billigere grovt brød og poteter, innføre forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke til barn og ungdom, gjennomføre en fysisk aktiv skolepolitikk med et skikkelig skolemåltid, og legge opp til en regulering av trafikk som reduserer bilbruk, men fremmer sykling og annen fysisk aktivitet.

Prat og godsnakk, både i politiske kretser og i flotte møtesaler i pene hoteller, hjelper ikke. Det må restriksjoner og forbud, subsidier og avgifter til for å bedre folkehelsen.

 

Kaare R. Norum

Skjult markedsføring

Våre innkjøp av mat, og hva vi spiser er avhengig av matvarenes pris, deres tilgjengelighet og hvordan de markedsføres.  Subsidier og avgifter kan myndighetene bruke for å få oss til å spise mer av sunn mat og mindre av usunn mat. Men myndighetene er ganske uvillige til å ta slike virkemidler i bruk. Men de som lager, produserer og selger mat, bruker mange slags metoder for å få oss til å kjøpe sine produkter. De opererer ofte i det skulte, og bruker da media slik at folk ikke skjønner at det står markedskrefter bak.

Et par eksempler: Det skrives eller snakkes mye i media om at vin hjelper til å forebygge hjerte- og karsykdommer. Det meste av dette stammer fra markedsfolk som hjelper franske vinbønder å selge sine produkter. Vin er nemlig ikke sunt for folk flest. Men godt.

Hver forsommer kommer det notiser i norske aviser om at det er funnet bakterier i drikkevann, og derfor bør man kjøpe brus eller vann på flaske. Ikke helt tilfeldige plasserte pressemeldinger!

I de senere årene har vi stadig fått høre at melkefett, eller mettet fett, slettes ikke er farlig for hjerte-og karsykdommer, snarere hvert i mot. Hva skyldes slike «nye» opplysninger?

I november 2008 holdt den globale meieri industrien et møte i Mexico City. Der og da ble det bestemt at en av industriens hovedprioriteringer var å «neutralize the negative impact of milkfat by regulators and medical professionals». Det har de på mange vis klart.  Den globale meieri-industrien planla en «opplysningskampanje» for å få frem et budskap om at mettet fett ikke var farlig for utviklingen av hjerte- og karsykdommer.

Meieriindustrien har store midler til sin rådighet, og ved å bruke forskere som sympatiserte med meieriindustrien og forskere som støttes av meieriindustrien, har bransjen klart å skape usikkerhet om sammenhengen mellom mettet fett og hjerte-karsykdommer.

En metode som har vært brukt, er å få publisert undersøkelser som ikke kan vise noen sammenheng mellom mettet fett og hjertekarsykdommer. Det gjøres ved at en undersøker hva folk angivelig har spist, og så ser om det er en sammenheng mellom det de har fått vite om folks kosthold og utviklingen av hjerte-karsykdommer. Flere slike observasjonelle studier har blitt offentliggjort i den senere tid. En artikkel ble publisert i Annals of Internal Medicine.[1] Konklusjonen til forfattere er at de ikke finner noen klar støtte for de offisielle rådene om å redusere inntak av mettet fett og øke mengden flerumettet plantefett for å dempe risikoen for utvikling av hjerte- og karsykdommer. Denne artikkelen brukes så av meieriindustrien til å postulere at det ikke er noen sammenheng mellom inntak av mettet fett og forekomst av hjerte- og karsykdommer. Men observasjonelle studer av sammenheng mellom kosthold og ulike sykdommer kan aldri bevise noen årsakssammenheng. Dertil er opplysningene om individenes kosthold altfor mangelfulle. Observasjonelle studier har vist seg å være helt verdiløse for å få frem sammenhenger mellom hva man angivelig har spist på ett tidspunkt, og hvilke sykdommer man får flere år senere. Skal man få frem kausale sammenhenger mellom kosthold og sykdom, må det gjøres i klinisk kontrollerte undersøkelser. Slike har vi flere av, og alle disse viser en sammenheng mellom inntak av mettet fett og hjerte- og karsykdommer. Den mest kjente her i landet er den såkalte Oslo-undersøkelsen. Den begynte i 1970-årene og viste at individer som fikk råd til å unngå mettet fett i sitt kosthold, hadde signifikant lavere hjerte-karsykdommer enn de som ikke fikk slike råd.[2]

Observasjonelle undersøkelser som ikke kan vise noen sammenheng mellom fete meieriprodukter og utvikling av enkelte sykdommer (og de kan aldri vise dette!) blir brukt av meieriindustrien til pressemeldinger om at melkefett ikke er det minste farlig. Og avisene bruker slike pressemeldinger uten kritisk vurdering. Ja, det ikke bare aviser som går fem på. En professor i psykiatri fikk et innlegg i Aftenposten basert blant annet på overnevnte artikkel i Annals of Internal Medicine. Men en anerkjent ernæringsforsker satte både Aftenpostens redaksjon og psykiateren på plass.[3]

 

 

[1] R. Chowdhury et. al: Association of Dietary, Circulating, and Supplement Fatty Acids With Coronary Risk. Ann. Intern Med. 2014;160:398-406

[2] Hjermann I, Byre KV, Holme I & Leren P.: Effect of diet and smoking intervention on the incidence of coronary heart disease. The Lancet 1981:1303-10

[3] Aftenposten 5. og 15 mai 2014

Nye tiltak mot livsstilsykdommer?

 

Det kommer stadig flere og bedre undersøkelser som viser sammenheng mellom overvekt og sykelighet og død. En stor undersøkelse fra Sverige ble nylig offentliggjort i International Journal of Epidemiology[1]. Silventoinen og medarbeidere målte body mass index (BMI) ved 18-års alder hos 734 438 svenske menn født mellom 1950 og 1965. De fikk antall  diagnoser av hjerte-karsykdommer, hjerneslag og kreft og antall dødsfall fra sykdoms- og dødsregistre som dekket hele befolkningen inntil 31.12. 2010. Det ble registrert 33 067 dødsfall, 19 843 tilfelle av hjertekarsykdommer, 13 578 hjerneslag og 27 365 kreftdiagnoser i denne populasjonen. Forskerne undersøkte sammenhengen mellom overvekt, og sykdom og død.

Konklusjonene er klare: selv en moderat overvekt i ungdommen fører til økt totaldødelighet og dødelighet av hjertekarsykdommer, hjerneslag og kreft hos menn senere i livet. Det å forebygge overvekt i ungdommen er viktig for folkehelsen.

I slutten av april i år kunngjorde EU en rapport som beregner de vansker EU står overfor innen ernæring, matforsyning og helse i år 2050 [2]. Det er dystre framtidsutsikter: det blir større ulikheter innen både inntekt, ernæring, og matsikkerhet i EUs befolkning. Det blir mindre av fersk mat, og mattilfanget vil bli dominert av karbohydrater og animalsk føde.

I 2030 vil 70 % av befolkningen i EU være overvektig; i 2050 er dette tallet økt til 75 %. De fleste overvektige vil være meget overvektige, altså fete. Disse tallene skremmer, og EU nevner en rekke tiltak for å motvirke dette lite hyggelige framtidsperspektivet. Tiltakene er blant andre: En langt bedre integrert matvare- og ernæringspolitikk, der det kreves mer samarbeid mellom EUs helsemyndigheter, landbrukspolitikk, miljøspørsmål og handels- politikk. Dessuten er mer relevant forskning påkrevet. EUs rapport sier også at det bør opprettes en «Nutrition Taskforce» eller en spesialgruppe, som kan foreslå en bedre matvaremerking og mulig innføre avgifter på helsefarlige matvarer. Forslagene minner meget om de forslag som sto i den norske ernæringspolitikken utformet på midten av 1970-tallet, men som langt fra er blitt gjennomført i Norge.

Men nå er det tatt et privat initiativ. Tre ressurssterke individer, Gunhild Stordalen, Jonas Gahr Støre og Ole Robert Reitan vil sammen gjøre oss sunnere og tynnere[3].  Det nye helseteamet har tatt et globalt initiativ for å bekjempe livsstilsykdommer, overvekt og miljøskadelig matproduksjon. En sentral medspiller er Bill Clinton. Men Clinton Foundation er økonomisk støttet av Coca-Cola, et firma som har et ikke lite ansvar for den globale overvekt-epidemien.

 

 

[1] Silventoinen K, Tynelius P & Rasmussen F: Weight status in young adulthood and survival after cardivascular diseases and cancer. Int.J. Epidemiol (2014)doi: 10.1093. First published online: April 14,2014

[2] http://ec.europa.eu/food/food/foodlaw/future_en.htm

[3] Dagens Næringsliv. Lørdag den 26. april 2014.