De aller første leveårenes betydning for helsen i voksen alder

 

Det er en godtatt sannhet at de aller første leveårene har betydning for resten av livet. Men det «alle vet», er ikke alltid like lett å påvise med sikkerhet.  For vel 30 år siden ble det utført et sosialt eksperiment i USA. Hensikten var å undersøke om et stimulerende miljø i tidlig barnealder kunne forhindre utvikling av mild mental retardasjon hos barn som vokste opp i ett resursfattig slumområde.  Studien omfattet barn fra fire fattige områder i Chappel Hill i Carolina. Studien omfattet vel hundre barn, halvparten av dem fikk behandling, mens resten representerte en kontrollgruppe. Man kan selvsagt spørre om slikt forsøk var etisk forsvarlig. Det ble gjort for vel 30 år siden, men ville kanskje ikke vært godkjent i dag.

Behandlingen besto i lange perioder med kognitiv og sosial stimulering i et barnehagemiljø med konstruktiv lek og tilsyn, og barna fikk der to måltider om dagen. De ble behandlet i 5 år fra fødselen av. Det var ikke overraskende at barna, som fikk et stimulerende miljø, klarte seg bedre i skole og samfunn enn de som ikke fikk slik stimulering.

Men hvordan gikk det videre med barna? I en større artikkel i Science (1) er det redegjort for hva de første fem leveår med stimulering har hatt for fysisk helse til dem som fikk behandling, sammenliknet med kontrollgruppen. Etter vel 30 år var det en signifikant forskjell i risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer mellom de to gruppene, særlig uttalt var forskjellene mellom menn i de to gruppene. De menn som hadde fått stimulering og oppfølging som småbarn, hadde et systolisk blodtrykk på 123 mm HG, men de ubehandlete hadde 143 mm Hg. En av fire menn i kontrollgruppen hadde metabolsk syndrom (økte fettstoffer i blodet og tendens til sukkersyke), mens ingen i behandlingsgruppen hadde det.

Studien fra Chappel Hill omfattet også barn mellom 6 og 8 år  Barna delt i en behandlingsgruppe og en kontrollgruppe. Behandlingen besto i hjelp til lesing og regning og annen type stimulering av skoleferdigheter, både som leksehjelp på skolen og i hjemmet. Etterundersøkelser 30 år senere av de to gruppene viste ingen signifikant forskjell i fysiske helseparametre.

Konklusjonen skulle være klar: som «alle vet», er de aller første leveårene av meget stor betydning for helsen senere i livet. Men nå har vi tall på det!

Kontrollerte og randomiserte forsøk er både vanskelig å planlegge og å få godkjent av etiske komiteer. De er enda vanskeligere å gjennomføre og følge opp etter lang tid. Det er imidlertid meget viktig at gode, kontrollerte forsøk blir fulgt gjennom lengre tid.

Oslo-undersøkelsen (2) var et kontrollert, randomisert forsøk for å redusere hjerte-karsykelighet hos middelaldrende menn ved å stimulere til et bedre kosthold og mindre røyking. Etter 8 år var det signifikant forskjell mellom gruppen som fikk råd og veiledning, og gruppen som ikke fikk slike råd. Det er nå 40 år siden det forsøket ble startet. Det skal bli interessent å få vite mer om behandlingsgruppen og kontrollgruppen. Jeg håper at dr.med. Ingvar Hjermann, som ledet Oslo-undersøkelsen, kan publisere opplysninger om hvordan det over tid har gått med mennene.

Kaare R. Norum

 

 

 

(1) Campbell F, Conti G et al. : Early Childhood Investments Substantially Boost Adult Health. Science  343: 1478-85 (2014).

(2) Hjermann I, Velve Byre K, Holme I, Leren P.Effect of diet and smoking intervention on the incidence of coronary heart disease. Report from the Oslo Study Group of a randomised trial in healthy men. Lancet. 1981 Dec 12;2(8259):1303-10.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s