Vitamin D, fedme og insulinfølsomhet

Kjære leser,

Folk flest forbinder vitamin D med kalk og ben: for lite av vitamin D gir rakitt (engelsk syke) med hjulbente barn, og voksne får benskjørhet.

Men allerede for 100 år siden visste man at vitaminet hadde andre oppgaver: barn med rakitt fikk langt alvorligere infeksjonssykdommer enn andre barn, og tran til barna hjalp mot forkjølelse og influensa. Vitamin Ds rolle er mangfoldig. Det virker nemlig på mange av våre gener, som har betydning for immunaktive blodlegemer, motstandskraft mot enkelte kreftsykdommer, og er, som nevnt, en viktig regulator for kroppens kalkstoffskifte.

Vitaminene deles i to hovedgrupper, vannløselige og fettløselige, vitamin D er fettløselig. Vi får det enten via maten, eller kroppen kan lage det selv. I matvarer finnes det vesentlig i fet fisk, særlig i lever, og derfor er tran og fete fisker en viktig kilde til vitaminet.  Margarin og enkelte melketyper er tilsatt vitamin D. Men kroppen vår kan også lage vitamin D. Solstråler på huden vil nemlig omdanne kolesterol i huden til vitamin D. Det er avhengig av både at sola skinner, og at huden er lys, slik at solstrålene trenger igjennom de øverste lagene av huden.

Vitamin D lagres vesentlig i vårt fettvev. Kan det tenkes at fete individer lagrer vitamin D så effektivt at konsentrasjonen av vitaminet i blodet blir for liten?  En gruppe nederlandske forskere[1] har undersøkt vitamin-D i blodet hos fete og normalvektige barn. De fant at fete barn hadde langt lavere innhold av vitamin-D i blodet enn dem med normal kroppsvekt. Den lave konsentrasjonen av vitamin D påvirket også andre av kroppens funksjoner, nemlig følsomheten overfor insulin. Videre hadde de fete barna med lavt vitamin D også høy konsentrasjon i blodet av stoffer som viste at kroppens svar på betennelser var oppgradert. Med andre ord, en lav vitamin D-konsentrasjon i blodet fører til en uheldig status i kroppens immunforsvar. Den nedsatte insulinfølsomheten kan føre til sukkersyke, og sammen med den endrete immunstatus kan dette føre til en økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Den nederlandske forskergruppens funn kan altså mulig forklare hvorfor fete mennesker har en økt hyppighet av hjerte- og karsykdommer og sukkersyke.

Mer forskning må nok til for helt å forstå hvordan fedme kan føre til sukkersyke og hjerte-karsykdommer, men de har påpekt interessante sammenhenger. Og det kan i alle fall ikke skade overvektige, barn som voksne, å ta tran og spise fete fisker. Da får de både mer vitamin D og økt tilførsel av flerumettet fett. Det siste er også en fordel. Men det skal jeg skrive om i en annen blogg.

Kaare R. Norum


[1] Reyman M et al.:Vitamin D deficiency in childhood obesity is associated with high levels of circulating inflammatory mediators, and low insulin sensitivity. Int. J. of Obesity (2014)38, 46-52.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s