Fettsyrer og hjernens funksjon

Kjære leser,

Vi har mye fett på hjernen. Med det mener jeg ikke at folk snakker for meget om fett. Det er fakta jeg kommer med: store deler av vår hjerne er bygget opp av fettsyrer. Disse fettsyrene er flerumettede fettsyrer, og de fleste av dem er av såkalt omega-3 typen fettsyrer. Dette er fettsyrer som kroppen vår ikke kan lage selv. Vi kaller dem essensielle fettsyrer, og de må tilføres via maten.

Det er særdeles viktig at det er nok av disse fettsyrene i kostholdet når hjernen bygges opp og utvikles. De siste ukene i svangerskapet er en viktig fase i utviklingen av en normal hjerne. De flerumettede fettsyrene kommer over i fosteret fra moren blod via morkaken.  Det er da viktig at mor har nok av disse fettsyrene lagret i sin kropp og at hun får nok av dem i sitt kosthold. Fete fisker er gode kilder for slike fettsyrer.

To litt eldre og en helt fersk studie fra Universitetet i Oslo viser betydningen av de spesielle fettsyrene betydning for hjernens utvikling og funksjon. De noe eldre undersøkelsene hadde som hensikt å klarlegge om det har noen hensikt å gi en ekstra tilførsel av flerumettede fettsyrer under svangerskapet og til for tidlig fødte spedbarn.

I 2003 kunne Helland og medarbeidere[1] vise at en ekstra tilførsel av flerumettet fett under svangerskapet og i de første tre måneder av die perioden, hadde en positiv effekt på barnets intelligens målt ved 4 års alder. Studien var en såkalt dobbelt blind studie, der hverken moren eller forsøkslederne visste om moren hadde fått tilførsel av fiskeolje (som inneholder flerumettede fettsyrer) eller olivenolje (som inneholder enumettet fett).

I 2008 viste Henriksen og medarbeidere[2] at for tidlig fødte barn hadde en fordel av å få en ekstra tilførsel av flerumettede fettsyrer blandet inn i morsmelk som de fikk med tåteflaske. Denne studien var også en dobbelt blind studie, der annet hvert premature barn fikk enten meget lange, flerumettede fettsyrer (av fiskeoljetypen) eller ikke fullt så lange umettede fettsyrer (av vegetabilsk opprinnelse) tilsatt i morsmelken. Spedbarna fikk denne tilførsel fra en uke etter fødselen og til de forlot sykehuset. De lå der gjennomsnittlig i 9 uker.

Da barna var 6 måneder gamle, ble deres kognitive funksjoner undersøkt. Barn som hadde fått fettsyrer av fisketypen hadde en bedre kognitiv funksjon enn dem som hadde fått ekstra tilførsel av vegetabilsk olje.

Disse to undersøkelsene viser at spebarn har fordel av å få flerumettet fett av fisketypen, altså gode argumenter for at både mor og barn bør ta tran!

Hjernen vokser rask i de første barneårene. Men i voksen alder begynner hjernen langsom å svinne. Hjernebarken blir noe tynnere med årene. Skjer dette hjernesvinnet for fort, kan det bli tap av viktige hjernefunksjoner, i alvorlig tilfelle utvikles demens. Hjernesvinn var tidligere vanskelig å måle. Men med moderne målemetoder kan en nå ganske nøyaktig måle hjernebarkens tykkelse uten sjenanse for dem som blir undersøkt.

En studie av reduksjon i hjernebarkens tykkelse ble offentliggjort i 2013. Walhovd og medarbeidere[3] undersøkte hjernebarken hos en rekke voksne mennesker med vel tre års mellomrom. På de tre årene var hjernebarken blitt noe tynnere. Men barkens skrumpning var ikke lik hos individene. Forskerne kunne vise at individer som hadde høy konsentrasjon i blodet av vitamin D og av flerumettet fett av fisketypen, og i tillegg var fysisk aktive, hadde mindre svinn av hjernebarken enn de andre.

Konklusjonen på disse tre undersøkelsene skulle være ganske klare: ta tran både tidlig og sent i livet, og vær fysisk aktiv. Da forbedrer du dine sjanser for å holde også din hjerne i god form.


1. Maternal supplementation with very-long-chain n-3 fatty acids during pregnancy and lactation augments children’s IQ at 4 years of age.
Helland IB, Smith L, Saarem K, Saugstad OD, Drevon CA.
Pediatrics. 2003 Jan;111(1):e39-44.
2. Improved cognitive development among preterm infants attributable to early supplementation of human milk with docosahexaenoic acid and arachidonic acid.
Henriksen C, Haugholt K, Lindgren M, Aurvåg AK, Rønnestad A, Grønn M, Solberg R, Moen A, Nakstad B, Berge RK, Smith L, Iversen PO, Drevon CA.
Pediatrics. 2008 Jun;121(6):1137-45. doi: 10.1542/peds.2007-1511.
3. Blood markers of fatty acids and vitamin D, cardiovascular measures, body mass index, and physical activity relate to longitudinal cortical thinning in normal aging.
Walhovd KB, Storsve AB, Westlye LT, Drevon CA, Fjell AM.
Neurobiol Aging. 2014 May;35(5):1055-64. doi: 10.1016/j.neurobiolaging.2013.11.011. Epub 2013 Nov 21.

 

Vitamin D, fedme og insulinfølsomhet

Kjære leser,

Folk flest forbinder vitamin D med kalk og ben: for lite av vitamin D gir rakitt (engelsk syke) med hjulbente barn, og voksne får benskjørhet.

Men allerede for 100 år siden visste man at vitaminet hadde andre oppgaver: barn med rakitt fikk langt alvorligere infeksjonssykdommer enn andre barn, og tran til barna hjalp mot forkjølelse og influensa. Vitamin Ds rolle er mangfoldig. Det virker nemlig på mange av våre gener, som har betydning for immunaktive blodlegemer, motstandskraft mot enkelte kreftsykdommer, og er, som nevnt, en viktig regulator for kroppens kalkstoffskifte.

Vitaminene deles i to hovedgrupper, vannløselige og fettløselige, vitamin D er fettløselig. Vi får det enten via maten, eller kroppen kan lage det selv. I matvarer finnes det vesentlig i fet fisk, særlig i lever, og derfor er tran og fete fisker en viktig kilde til vitaminet.  Margarin og enkelte melketyper er tilsatt vitamin D. Men kroppen vår kan også lage vitamin D. Solstråler på huden vil nemlig omdanne kolesterol i huden til vitamin D. Det er avhengig av både at sola skinner, og at huden er lys, slik at solstrålene trenger igjennom de øverste lagene av huden.

Vitamin D lagres vesentlig i vårt fettvev. Kan det tenkes at fete individer lagrer vitamin D så effektivt at konsentrasjonen av vitaminet i blodet blir for liten?  En gruppe nederlandske forskere[1] har undersøkt vitamin-D i blodet hos fete og normalvektige barn. De fant at fete barn hadde langt lavere innhold av vitamin-D i blodet enn dem med normal kroppsvekt. Den lave konsentrasjonen av vitamin D påvirket også andre av kroppens funksjoner, nemlig følsomheten overfor insulin. Videre hadde de fete barna med lavt vitamin D også høy konsentrasjon i blodet av stoffer som viste at kroppens svar på betennelser var oppgradert. Med andre ord, en lav vitamin D-konsentrasjon i blodet fører til en uheldig status i kroppens immunforsvar. Den nedsatte insulinfølsomheten kan føre til sukkersyke, og sammen med den endrete immunstatus kan dette føre til en økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Den nederlandske forskergruppens funn kan altså mulig forklare hvorfor fete mennesker har en økt hyppighet av hjerte- og karsykdommer og sukkersyke.

Mer forskning må nok til for helt å forstå hvordan fedme kan føre til sukkersyke og hjerte-karsykdommer, men de har påpekt interessante sammenhenger. Og det kan i alle fall ikke skade overvektige, barn som voksne, å ta tran og spise fete fisker. Da får de både mer vitamin D og økt tilførsel av flerumettet fett. Det siste er også en fordel. Men det skal jeg skrive om i en annen blogg.

Kaare R. Norum


[1] Reyman M et al.:Vitamin D deficiency in childhood obesity is associated with high levels of circulating inflammatory mediators, and low insulin sensitivity. Int. J. of Obesity (2014)38, 46-52.