Overvekt, sukker og ikke fullt så søte avsløringer.

Kjære leser,

Overvekt og fedme er blitt en pandemi. Den opptrer over hele verden, og i alle land er den mest uttalt blant mennesker som har dårlig råd og liten utdannelse. Pandemiens hovedårsak er den globale mat- og drikkevareindustriens stadige press for at folk skal innta mer av usunn mat og drikke.

Denne industrien bruker en rekke fremgangsmåter for å få solgt sine produkter. Tidligere var fjernsyn den beste måten for dem å nå frem til barn og ungdom. Nå bruker de «sosiale medier» og andre former for internett for å påvirke unge konsumenter. De påvirker også opinionen indirekte ved å støtte og infiltrere internasjonale pasientorganisasjoner, som f.eks International Diabetes Federation.

Nylig var det på bakgrunn av en reportasje i BBC store medieoppslag i England om at flere sentrale forskere, som satt i en offisiell britisk rådgivningsgruppe, hadde mottatt penger av sukker- og colaindustrien. Og det var ingen hvilken som helst gruppe; den skulle gi offisielle råd for hvordan man skulle motvirke den økende overvekt i England og drøfte rollen til sukker i den sammenheng!

Det er internasjonal enighet om at overvekt og fedme er en risikofaktor for en rekke sykdommer: sukkersyke, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer og flere typer kreft. Men kan fedmens farlighet tallfestes? Ja, helt nylig ble en ny amerikansk studie om fedme og dødsfall publisert i American Journal of Public Health. Forskerne Borrell og Samuel gjennomgikk data fra U.S. National Health and Nutrition Examination Survey mellom 1988 og 1994 og sammenholdt dette med dødsstatistikken for året 2006 [1]. Borrell og Samuel fant at fedmen var forbundet med 20 % økt dødsrisiko for alle sykdommer. Voksne overvektige døde 3.7 år tidligere enn normalvektige. Dette slo mest i aldersgruppen mellom 45 og 64 år, der fete døde 7 år tidligere enn normalvektige.

Men alt håp er vel ikke ute for fete? Moderat overvektige og småfete kan unngå noe av sykelig-gjøringen om de holder seg i god fysisk form og spiser sunn mat. Dessuten, mye beror på hvor på kroppen fettet sitter. Fettet rundt tarmene, altså inne i bukhulen, er farligere enn fettet like under huden.  Derfor er det mange leger som nå mener at det er bedre å bruke målebåndet rundt mage og hofte enn BMI (body mass index) som et uttrykk for graden og betydningen av fedme.

Kaare R. Norum


[1] Luisa N. Borrell and Lalitha Samuel.  (2014). Body Mass Index Categories and Mortality Risk in US Adults: The Effect of Overweight and Obesity on Advancing Death. American Journal of Public Health. e-View Ahead of Print.doi: 10.2105/AJPH.2013.301597

Øyemål og magemål

Kjære leser!

Godt nytt år!

Etter den fete juletid kommer nyttår med alle sine forsetter med å endre kosthold og matvaner. Rådene er stort de samme hvert år, og følger vanligvis de offisielle anbefalingene om å spise mer fisk og grønt og mindre av fett og sukker.

Men det dukker stadig opp nye råd og «trender». Nytt av året er å faste, enten noen dager sånn dann og vann, eller hver annen dag eller et par dager i uka. Sistnevnte kalles 5-2 dietten, og virker kanskje. Alle slike kurer synes å virke, dersom folk klarer å leve etter dem, men det er ikke lett. Og igjen er det forfattere og «slankeklubber» som skal tjene lette penger på «nye» råd.

I desember i fjor ble det publisert en interessant studie om hva som markert påvirker hvor meget vi spiser, og hvor meget vi kaster av vår føde. Psykologene Brian Wansink og Koert van Ittersum undersøkte [1] hva størrelsen av tallerkenene betyr for hvor mye man forsyner seg av mat. De startet med å undersøke hva folk tok for seg av rettene i kina-restauranter i New York, der en for en fast pengesum kunne forsyne seg så meget man ville av maten. I restaurantene var det lagt ut to ulike størrelse av tallerkener, og de som valgte de store tallerkenene både spiste mer og kastet mer av føden som de hadde forsynt seg med.

Resultatene av disse og tilsvarende forsøk ble presentert på en helsekonferanse med 200 deltakere. To timer etter presentasjonen, som både besto av videoer, lysbilder og foredrag, skulle deltagerne ha en arbeidslunsj, og uten å vite det ble deltagerne delt i to grupper, en med store og en med noe mindre tallerkener. Selv etter at de hadde hørt om tallerken-størrelsens betydning, forsynte de som fikk store tallerkener seg med dobbelt så meget mat enn de som fikk mindre tallerkener. Disse funnene tyder på at folk danner seg en visuell oppfatning av hvor full en tallerken skal være, og det er omtrent 70 %, – enten du bruker en liten eller stor tallerken!

Tallerkenstørrelsen har økt i løpet av de siste 20 årene i USA. Den refererte undersøkelsen viser at dette ikke var lurt i en befolkning som stadig blir mer overvektig; ikke lurt for forbrukerne, men for matvareprodusentene var det en fordel.

Undersøkelsen viser at bare ved å endre på tallerkenstørrelsen, kan man endre på mengden av hva folk spiser. Dette kan brukes bevisst til å få folk til å spise mindre av det de bør spise mindre av og mer av det som man bør spise mer av. Med andre ord: dersom du skal gå ned i vekt, bruk små tallerkener til hovedrett og store til salater.

Kaare R. Norum


[1] B Wansink & K van Ittersum: Portion Size Me: Plate Induced Consumption Norms and Win-Win Solutions for Reducing Food Intake and Waste. In Journal of Experimental Psychology: Applied, Vol 19(4), Dec 2013, 320-332.