Overvekt, kolesterol og kreft

Overvekt øker risikoen for utviklingen flere typer kreftsykdommer. Fete kvinner med brystkreft, har en dårligere prognose enn normalvektige kvinner med brystkreft. Likeledes har fete menn med prostatakreft færre leveår enn normalvektige menn med samme sykdom.

Hva skyldes dette? Det er satt frem mange hypoteser for å forklare sammenhengen mellom kreft og fedme. En hypotese er at overvektige har økt konsentrasjoner av insulin i blodet, og insulin er vekststimulerende, både for normale celler og for kreftceller. En annen forklaring, som gjelder spesielt for hormonfølsomme krefttyper som brystkreft og prostatekreft, er at fettvev produserer kjønnshormoner, og disse stimulerer hormonfølsomme kreftceller til økt vekst. Videre produserer fettvevet en rekke signalstoffer som kan påvirke ulike typer celler, og som kan regulere matlysten.

Nå er enda en  hypotese satt frem for å forklare sammenhengen mellom overvekt og brystkreft. Bakgrunnen for den nye hypotesen er at fete mennesker som regel har forhøyet konsentrasjon av kolesterol i blodet. Danske forskere har påvist at kvinner som, før de fikk brystkreft, tok kolesterolsenkende medikamenter, hadde bedre prognose enn kvinner med brystkreft som ikke tok slike medikamenter.

Økt blodkolesterol har vært forbundet med økt kreftrisiko, spesielt for brystkreft hos kvinner etter overgangsalderen. De skulle egentlig ha mindre av denne hormonfølsomme krefttypen fordi etter overgangsalderen har produksjonen av kvinnelige kjønnshormoner stor sett stoppet opp.

Forklaringen på disse observasjonene kan være at kolesterol omdannes til 27-hydroksykolesterol (27HK) , et stoff som har hormonvirkning, og som derved kan stimulere hormonfølsomme kreftceller. For å teste denne hypotesen har amerikanske forskere ved Duke University undersøkt mengden av 27HK i brystvev hos kvinner med hormonfølsom brystkreft. De fant at konsentrasjonen av 27HK var langt høyere hos kvinner med brystkreft enn hos normal kvinner, og spesielt høy konsentrasjon fant de i selve kreftvevet. Disse funn ledet til forsøk på mus. Brystkreft hos mus som hadde høyt blodkolesterol, vokste raskere enn hos mus som hadde normalt blodkolesterol[1].

Det er for tidlig å trekke sikre konklusjoner av den forskningen som her er gjengitt. Men funnene kan mulig åpne nye veier for å behandle eller forebygge hormonfølsomme krefttyper; det er brystkreft hos kvinner og prostatakreft hos menn. I alle fall forteller de nye forskningsresultatene at det ikke er sundt å være fet, og at det er bra å ha et lavt blodkolesterol. Det er altså ennå en grunn til å spise mindre av fet mat.

Men det skal en ikke tenke på mellom jul og nyttår, bare mellom nyttår og jul.

Kaare R. Norum


[1] Erik R. Nelson og medarbeidere i Science 342:1094-98 (2013).

Utviklingen av kostholdet i Norge

Kjære leser

Helsedirektoratet gir hvert år ut en oversikt over utviklingen i norsk kosthold. Den siste rapporten ble offentliggjort i desember 2013. Det er skrevet av Helsedirektoratets seniorrådgiver Lars Johansson, en byråkrat med både god grunnutdannelse og doktorgrad i ernæring, og en som holder seg godt oppdatert innenfor sitt fagområde. Rapporten er godt skrevet, og har en rekke gode figurer og tabeller som letter oversikten.

Hvordan går det så med kostholdet i Norge? Det ender seg ikke meget fra år til år, men tendensene i de siste årene er ganske tydelige. Vi spiser for mye kjøtt, og alt for lite fisk. Forbruket av grønnsaker og frukt viser en hyggelig økning, mens vi spiser stadig mindre poteter. For femti år siden spiste vi om lag 80 kg kokte poteter per innbygger per år. I dag er dette forbruket gått ned til litt over 20 kg. Tittelen på min blogg forteller egentlig hva jeg mener om det.

Da den norske ernæringspolitikken ble innført i midten av 1970-tallet, var forbruket av kjøtt ca. 40 kg per innbygger per år. Nå er det nesten 80 kg! For vel 40 år siden utgjorde fett hele 40 % av det totale energiinntaket, nå er det nede i ca. 35 %. Men det har steget noe igjen de siste årene, og særlig er inntak av mettet fett for høyt. Det at inntak av smør, fløte og fete oster og av fete kjøttvarer har økt, henger ganske sikkert sammen med de siste årenes hysteriske lavkarbo-trend.

Helsedirektoratet sier at de største ernæringspolitiske utfordringene i tiden fremover er å øke inntaket av grønnsaker og frukt, grove kornprodukter og fisk, og redusere inntaket av mettet fett og salt i befolkningen. Helsedirektoratet vil arbeide for dette, og samarbeide med blant annet matvarebransjen for å nå målene. Men helsedirektoratet sier ikke hvordan de skal gjøre dette.  Om de skal kunne klare det, må de være langt mer aktive enn de er nå. Myndighetene er i det hele tatt meget passive i spørsmål og kosthold og helse. De tar altfor liten del i den offentlige samtalen og diskusjonen om mat og helse.

Da den siste utgave av utviklingen i norske kosthold ble offentliggjort for et par dager siden, var det et lite oppslag i Dagbladet, der det fra Helsedirektoratet ble uttalt at vi burde spise og drikke mindre fete landbruksprodukter. Det ble imøtegått av en professor i husdyrernæring fra Universitetet for Miljø og biovitenskap på Ås, som mente at melkefett var bra. Hadde vi hatt et oppgående og kritisk Statens Ernæringsråd, ville slike villedende kommentarer fra landbruksforskere blitt kraftig imøtegått. Men ikke et ord fra hverken helsedirektorat eller departement.

I gamle dager hadde Norge et Statens Ernæringsråd, som på fritt og faglig grunnlag kunne gi råd både til politikere, byråkrater og befolkningen. Rådet ble for en del år siden omdøpt til Nasjonalt råd for ernæring, og har ikke vært gjenoppnevnt etter at åremålet for de oppnevnte rådsmedlemmer gikk ut for et par år siden. Nå er råd om kosthold og ernæring stort sett overlatt til journalister i tabloidpressen.

Kaare R. Norum

Lenke

Kjære leser,

Verdens befolkning blir stadig fetere, og overvekten kan føre til en rekke sykelig tilstander, som sukkersyke, hjerteinfarkt og hjerneslag. Verdens Helseorganisasjon har beregnet at 1.5 milliarder mennesker er overvektige, og 500 millioner er det vi kan kalle fete. En tredjedel av den amerikanske befolkningen, og en fjerdedel av befolkningene i Storbritannia og Australia er fete. Vi i Norge surfer raskt etter i denne fedmens tsunami.

Årsakene til fetebølgen er mange, men henger stort sett sammen med endret livstil og spisemønster. Vi bruker kroppen mindre og spiser mer, spesielt av fete og søte billige produkter, som ofte inntas mellom måltider. Da jeg var ung, spiste vi til regelmessige måltider, og sjelden mellom måltidene. Nå spiser og drikker folk på gaten, eller stikker innom en av de tallrike kaffebarer.

Er man først overvektig, blir man vanskelig kvitt det overflødige fettet. Tallrike undersøkelser viser at slankekurer som regel ikke holder hva de lover, – på lang sikt. De bortslankede kiloene kommer som regel tilbake. Derfor er det så inntektsgivende å være «slankedoktor» eller drive slankekurer.

Vi vet ikke årsakene til at det er så vanskelig å gå ned i vekt. Antagelig ligger grunnen til dette i reguleringsmekanismer i hjernen. Den såkalte «appestatten» er blitt satt på et høyere nivå. Det er som om hjernen vil at en skal forbli så tykk som man har vært. Dette kan kanskje henge sammen med at i tidligere perioder i menneskehetens historie var en fordel å bli fet. Da hadde man et effektivt energilager når tilgjengeligheten av mat var dårlig. Det å lagre av fett var altså en evolusjonsmessig god egenskap, og denne, som tidligere var en fordel, har vi mennesker fortsatt med oss i dagens overflodssamfunn.

Overvekt og fedme gir økt risiko for en rekke sykdommer. En stor gruppe forskere har spurt om hva det er med fedmen eller overvekten som fører til komplikasjonene hjerteinfarkt, hjerneslag og sukkersyke. Med andre ord, går veien til sykdom på grunn av overvekt via forhøyet blodkolesterol, forhøyet blodtrykk og/eller økt blodsukker? Dette er ikke bare teoretiske spørsmål, fordi blodkolesterolet, blodtrykket og blodsukkeret kan senkes eller normaliseres ved hjelp av kosthold og medikamenter.

Studien, som nylig ble publisert i det kjente tidsskriftet The Lancet, er en såkalt metastudie. Det vil si at forfatterne har gjennomgått en rekke tidligere gode studier, og slått resultatene av disse sammen for å få bedre svar på de stilte spørsmål. De har brukt 97 studier, blant andre flere norske, med til sammen 1.8 millioner deltakere, som grunnlag for sine konklusjoner.

Studien viser klart at overvekt og fedme fører til mer hjerteinfarkt, hjerneslag og sukkersyke. Det er, som nevnt, meget vanskelig å få til en varig og god slanking hos de aller fleste overvektige og fete. Imidlertid er det mulig å gjøre noe for å forebygge komplikasjonene av fedmen. Behandling som reduserer høyt blodtrykk, høyt blodkolesterol og forhøyet blodsukker kan halvere den økte risiko for hjerteinfarkt, og hele tre fjerdedeler av den økte risiko for hjerneslag hos overvektige og fete.

Det aller beste er selvsagt ikke å bli overvektig. Men det krever langt sterkere innsats i det forbyggende helsearbeidet enn noen regjering hittil har klart å gjennomføre. Dertil er de globale matvare- og drikkeindustriene altfor mektige motstandere av alle effektive tiltak som kan føre til en slankere og sunnere befolkning.

Kaare R. Norum