Ulik fordeling

Kjære leser,

I løpet av det siste halvåret er det kommet flere viktige rapporter om hva ulik fordeling av samfunnets goder kan føre til. Public Health England har analysert hvilke konsekvenser ulikhet i inntekt, utdannelse og boligforhold har for overvekt og fedme i England. Konklusjonene er klare: de med dårlig råd og lav utdannelse spiser mindre frukt og grønt, mer av ferdiglaget mat, har mindre fysisk aktivitet, og de er fetere enn dem som er bedre stillet.

Verdens Helseorganisasjons Europakontor har nylig offentliggjort en rapport som er kalt «Reveiw of social determinants and the health divide in the WHO European Region». Rapporten sammenlikner de 53 europeiske landene og påpeker de store sosiale og helsemessige forskjeller det er både mellom landene og innenfor hvert land. Forskjellene mellom landene kan forklares ut ifra ulike økonomiske betingelser. Men like viktig er det politiske systemet, der demokrati og politiske tiltak som kan rette opp sosial urettferdig fordeling, spiller en stor rolle. Dess mer demokrati og sosial utjevningspolitikk, dess mindre ulikhet er det i befolkningens sykelighet og risikofaktorer som fører til sykdom og uhelse. Men også i de rikeste og mest demokratiske landene, som i de nordiske, er det stor forskjell på levealder og sykelighet innen befolkningen. Overvekt og dens konsekvenser som sukkersyke og høyt blodtrykk er hyppigere hos dem med lav utdannelse og inntekt enn hos dem med god råd og høy utdannelse.

Hva kommer det av? En vesentlig faktor er at den billigste maten er den mest usunne. Søte og fete matvarer er rimelige, og grønnsaker og frukt, og renskåret kjøtt og fersk fisk er dyrt. I tillegg er de med minst utdannelse lettest å påvirke av den mektige globale mat- og drikkevareindustrien.

Generalsekretæren for Verdens Helseorganisasjon, Dr. Margaret Chen, tok i sommer bladet fra munnen og sa hva hun mente om disse internasjonale firmaer. I en tale i Helsinki denne sommeren sa hun at hun var meget bekymret av to forhold vedrørende disse firmaer: «I am deeply concerned by two recent trends. The first relates to trade agreements. Governments introducing measures to protect the health of their citizens are being taken to court, and challenged in litigation. This is dangerous.”  Et slående og trist eksempel på dette er at McDonald og Coca Cola gikk til rettsak mot New York by, som ville innføre forbud mot store krus i serveringen av sukrede leskedrikker. De globale firmaene vant saken!

Dr Chen fortsatte i sin tale:“The second is efforts by industry to shape the public health policies and strategies that affect their products. When industry is involved in policy-making, rest assured that the most effective control measures will be downplayed or left out entirely. This, too, is well documented, and dangerous. In the view of WHO, the formulation of health policies must be protected from distortion by commercial or vested interests.»   Det siste opplevde jeg på nært hold da jeg arbeidet for WHO, nemlig hvordan den globale mat- og drikkevareindustrien via stråmenn og lobbing arbeidet mot WHOs helsepolitikk, – og at den globale industrien derved fikk en negativ innflytelse.

Kaare R. Norum

PS: Jeg er blitt oppmerksom på at dialektordet potitter kan skrives på tre ulike måter, altså også som pottiter og som pottitter. Flere som har villet følge min blogg har ikke funnet frem fordi de har skrevet dialektordet for poteter «feil». Jeg skal forsøke å ordne opp i dette slik at man kommer frem til min blogg uansett hvordan man skriver potitter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s