Hva får oss til å spise usunne matvarer?

Kjære leser!

            Våre vaner og kunnskaper betyr meget for vårt innkjøp av mat. Matvaner og smakspreferanser blir til tidlig i livet. Derfor er hva vi gir våre småbarn å spise meget viktig for deres mat vaner senere i livet. Men vaner endres og preferanser kan skifte. Dette vet matvare- og drikkevareindustrien meget om. De prøver å påvirke sine kunder til å kjøpe sine produkter, selv om de vet at de kan være uheldige for helsen. Det er tre måter å påvirke oss til å handle mat og drikke: pris, tilgjengelighet og markedsføring. Matvareindustrien bruker alle de tre måtene. Som regel er de mest usunne produktene billige, lettest tilgjengelige og blir mest aggressivt markedsført.

            Myndighetene kan selvsagt gjennom sin politikk bruke de samme virkemidlene, og en helsesunn ernæringspolitikk burde være en selvfølge når vi ser hvordan uhelse utvikler seg: mer overvekt, som fører til mer sukkersyke og kreft. Hva kan myndighetene gjøre?

Pris: myndighetene kan bruke prisregulerende tiltak ved å innføre avgifter på usunne matvarer og subsidiere de sunne. Finanspolitisk kan dette ble et nullsumspill, inntekten av avgiftene kan brukes til subsidier. Forskning utført nylig ved universitetene i Oxford og Reading har beregnet at en 20 % skatt på sukkerholdige drikkevarer ville føre til en markert reduksjon i overvekt, samtidig som den engelske stat ville få en inntekt på 275 millioner pund! I tillegg kommer også en reduksjon i helseutgifter på grunn av redusert sykdom forårsaket av overvekten. En sukkeravgift på 20 % vil ha størst virkning på forbruket til ungdom og yngre voksne. En liknende beregning ble for en del år siden utført her i landet av Landbruksøkonomisk institutt, og konklusjonene var omtrent de samme.

Tilgjengelighet: Myndighetene kan innføre forbud mot salg av sukkerholdig brus og av godterier i nærheten av skoler; det burde også være restriksjoner mot å plassere alle slags godterier like ved kassen i supermarkeder. Her finnes alt som frister, og som regel godt synlig og i rekkevidde for små barn som er med far eller mor og handler. Skotske myndigheter fikk noen supermarkeder til å bytte plasseringen av godterier og av frukt og grønnsaker. Det hadde markert effekt på innkjøpsmønstret til kundene. De kjøpte mer frukt og grønt og mindre godterier.

Markedsføring: Norge tok for noen år tilbake initiativet til at Verdens Helseorganisasjon (WHO) skulle få sine medlemsland til å innføre restriksjoner eller forbud mot å reklamere for usunne produkter overfor barn.  WHO har vedtatt en slik resolusjon. Norske myndigheter ville følge opp dette, men norsk matvareindustri strittet i mot, og det er nå innført et slags kompromiss. Det går ut på at matvareindustrien selv vil regulere sine markedsføringstiltak overfor barn. Selvregulering har vært forsøkt lenge i andre land, og har ikke hatt noen effekt.

I en vitenskapelig artikkel i American Journal of Preventive Medicine ble det nå i høst publisert en studie av sammenhengen mellom overvekt og hvor meget unge mennesker hadde sett på TV-reklame. Konklusjonen var klar: TV fast-food advertising receptivity was found to be associated with youth obesity.

Vil den nye regjeringen gjøre noe for å kjempe mot den økende overvekt I Norge?

Kaare R. Norum

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s