Ulik fordeling

Kjære leser,

I løpet av det siste halvåret er det kommet flere viktige rapporter om hva ulik fordeling av samfunnets goder kan føre til. Public Health England har analysert hvilke konsekvenser ulikhet i inntekt, utdannelse og boligforhold har for overvekt og fedme i England. Konklusjonene er klare: de med dårlig råd og lav utdannelse spiser mindre frukt og grønt, mer av ferdiglaget mat, har mindre fysisk aktivitet, og de er fetere enn dem som er bedre stillet.

Verdens Helseorganisasjons Europakontor har nylig offentliggjort en rapport som er kalt «Reveiw of social determinants and the health divide in the WHO European Region». Rapporten sammenlikner de 53 europeiske landene og påpeker de store sosiale og helsemessige forskjeller det er både mellom landene og innenfor hvert land. Forskjellene mellom landene kan forklares ut ifra ulike økonomiske betingelser. Men like viktig er det politiske systemet, der demokrati og politiske tiltak som kan rette opp sosial urettferdig fordeling, spiller en stor rolle. Dess mer demokrati og sosial utjevningspolitikk, dess mindre ulikhet er det i befolkningens sykelighet og risikofaktorer som fører til sykdom og uhelse. Men også i de rikeste og mest demokratiske landene, som i de nordiske, er det stor forskjell på levealder og sykelighet innen befolkningen. Overvekt og dens konsekvenser som sukkersyke og høyt blodtrykk er hyppigere hos dem med lav utdannelse og inntekt enn hos dem med god råd og høy utdannelse.

Hva kommer det av? En vesentlig faktor er at den billigste maten er den mest usunne. Søte og fete matvarer er rimelige, og grønnsaker og frukt, og renskåret kjøtt og fersk fisk er dyrt. I tillegg er de med minst utdannelse lettest å påvirke av den mektige globale mat- og drikkevareindustrien.

Generalsekretæren for Verdens Helseorganisasjon, Dr. Margaret Chen, tok i sommer bladet fra munnen og sa hva hun mente om disse internasjonale firmaer. I en tale i Helsinki denne sommeren sa hun at hun var meget bekymret av to forhold vedrørende disse firmaer: «I am deeply concerned by two recent trends. The first relates to trade agreements. Governments introducing measures to protect the health of their citizens are being taken to court, and challenged in litigation. This is dangerous.”  Et slående og trist eksempel på dette er at McDonald og Coca Cola gikk til rettsak mot New York by, som ville innføre forbud mot store krus i serveringen av sukrede leskedrikker. De globale firmaene vant saken!

Dr Chen fortsatte i sin tale:“The second is efforts by industry to shape the public health policies and strategies that affect their products. When industry is involved in policy-making, rest assured that the most effective control measures will be downplayed or left out entirely. This, too, is well documented, and dangerous. In the view of WHO, the formulation of health policies must be protected from distortion by commercial or vested interests.»   Det siste opplevde jeg på nært hold da jeg arbeidet for WHO, nemlig hvordan den globale mat- og drikkevareindustrien via stråmenn og lobbing arbeidet mot WHOs helsepolitikk, – og at den globale industrien derved fikk en negativ innflytelse.

Kaare R. Norum

PS: Jeg er blitt oppmerksom på at dialektordet potitter kan skrives på tre ulike måter, altså også som pottiter og som pottitter. Flere som har villet følge min blogg har ikke funnet frem fordi de har skrevet dialektordet for poteter «feil». Jeg skal forsøke å ordne opp i dette slik at man kommer frem til min blogg uansett hvordan man skriver potitter.

Nøttebrød

Kjære leser,

Jeg begynte denne bloggen, dels for å markere sunn ernæringspolitikk, men også fordi jeg ville prøve å fremme vanlig bruken av god hverdagsmat. Derfor kalte jeg bloggen det den heter.

Boken om Ingrid Espelid Hovig ligger høyt oppe på bestselgerlisten. I boken er omtalt Kaares nøttebrød, også kalt Norums nøttebrød. Mange har spurt meg om oppskriften til dette brødet som Ingrid omtaler som makaløst. Her kommer oppskrift for to brød:
5 dl lettmelk, 50 gram gjær, 1 spiseskje sukker, 1 teskje salt, 3 spiseskjeer olivenolje, 100 gram grovhakkede valnøttkjerner, 5 desiliter sammalt og grov hvete og 6-7 desiliter hvetemel.

Varm melken til godt lunken. Rør gjæren ut i litt av den lunkne melken og bland resten av melken i. Tilsett sukker, salt, olje og nøtter. Bland sammalt og fin hvetemel og ha det i melken til deigen blir fast og fin. Elt den godt for hånd, men kjøkkenmaskin kan brukes. Dekk deigbollen med plast og la deigen heve til dobbelt volum.

Ta deigen av bakstefjelen, og trill den til en lang pølse. Del den i to og form pølsene til kranser på en plate dekket med bakepapir. Dekk kransene med et klede og la brødene heve i omtrent en halv time.

Pensle med lunkent vann, dryss på litt hakkede nøtter, og stek brødene på nederste rille i ovnen ved 200 grader i 40-50 minutter. Bank på undersiden av brødene for å høre om de er gjennomstekte. Da skal lyden være hul.

Avkjøl brødene på en rist. De smaker best når de er ganske ferske. God appetitt!

Kaare R. Norum

«Matregler» , en liten, men viktig bok

Matregler%20300dpi

Kjære leser,

Mat, kosthold og ernæring er blitt faretruende populært. Det lages stadig nye såkalte vitenskapelig baserte dietter, og mange er laget av folk som kaller seg ernæringseksperter, uten egentlig å være det. Rådene følges opp i dagspressen, og mange løssalgsaviser boltrer seg i sykdommer og deres behandling med ”nye” kostholdsråd, som slås stort opp på avisene første side. Det kommer stadig ut bøker om kostråd og dietter, og alle ukeblader og week-end magasiner er full av beretninger om folk som er blitt reddet av enten for meget eller for lite av et eller annet næringsstoff eller av nye matvaner.

Både folk flest og journalister er blitt forvirret, og vet ikke hva en skal spise. Da er det bra at en journalist virkelig har satt seg inn i ernæringsvitenskapen, og forteller hva han bokstavelig talt har fordøyet – av nyere litteratur. Koblet opp mot gammel visdom og sunn fornuft.  Michael Pollan er først og fremst journalist. Han skriver i store amerikanske aviser, og har lenge publisert innsiktfulle artikler til New York Times Magazine. Han er også professor i journalistikk ved University of California at Berkley. Pollan har skrevet flere bøker, flere av dem om mat og kosthold. Boken ”In Defence of Food” sto lenge øverst på New York Times bestseller liste. Hans bok “Food Rules” er nå oversatt til norsk. Den heter på norsk «Matregler» med undertittel «Håndbok for deg som spiser». Den sammenfatter 64 regler eller råd om mat. Boken er delt i tre 1) Hva bør jeg spise, 2) Hva slags mat bør jeg spise og 3) Hvordan skal jeg spise.  Svarene er enkle: For det første: Spis mat, og ikke det han kaller ”spiselige matliknende produkter”. For det andre: spis vesentlig planteføde. For det tredje: Spis ikke for meget. Innenfor disse tre enkle og overordnete råd, gir han gode og litt mer detaljerte regler.  Noen kan nevnes her: Ikke spise noe som din bestemor ikke ville betrakte som mat. Ikke spis produkter som har sukker som en av de tre hovedingrediensene, Unngå produkter som har mer en 5 ingredienser anført på pakken. Unngå produkter som inneholder ingredienser som en tredjeklassing ikke klarer å uttale. Unngå matvarer som blir avertert på TV. Spis bare mat som før eller siden vil råtne. Det er ikke mat dersom du kan få det servert gjennom vinduet i din bil. Det er dårlig mat om det heter det samme i alle land (Coke, McDonald,  Pringles etc). Salte og sukre maten din selv. Bruk ikke frokostblandinger som endrer fargen på melken du heller over. Spis all den ”junk food” du vil, dersom du har laget den selv.  Spis mindre, og stans før du er helt mett. Spis langsomt. Bruk mindre glass og tallerkener. Spis måltider, og sammen med familie eller venner. Spis alltid ved et spisebord, og ikke på et skrivebord eller en pult. Lag maten din selv, og bryt alle disse reglene en gang i blant.

Boken er lettlest, morsom og instruktiv i sin enkle form. En hovedregel er den samme som var matråd nr.1 gitt av det tidligere Statens Ernæringsråd: Hygg deg med maten!

Det tar bare en time eller to å lese boken, men følger du forfatterens regler og råd kan du legge flere gode og smakfulle år til ditt liv. Moderne næringsmiddelindustri med sin forflatning av smak og tradisjon, ville imidlertid neppe kunne overleve dersom alle fulgte Michael Polan`s regler og råd!

Jeg anmeldte  for vel et år siden den amerikanske utgaven av boken i Tidsskrift for Den norske legeforening, og skrev omtrent det samme som ovenfor. Boken er godt oversatt til norsk, og humoren er vel bevart!

Hva får oss til å spise usunne matvarer?

Kjære leser!

            Våre vaner og kunnskaper betyr meget for vårt innkjøp av mat. Matvaner og smakspreferanser blir til tidlig i livet. Derfor er hva vi gir våre småbarn å spise meget viktig for deres mat vaner senere i livet. Men vaner endres og preferanser kan skifte. Dette vet matvare- og drikkevareindustrien meget om. De prøver å påvirke sine kunder til å kjøpe sine produkter, selv om de vet at de kan være uheldige for helsen. Det er tre måter å påvirke oss til å handle mat og drikke: pris, tilgjengelighet og markedsføring. Matvareindustrien bruker alle de tre måtene. Som regel er de mest usunne produktene billige, lettest tilgjengelige og blir mest aggressivt markedsført.

            Myndighetene kan selvsagt gjennom sin politikk bruke de samme virkemidlene, og en helsesunn ernæringspolitikk burde være en selvfølge når vi ser hvordan uhelse utvikler seg: mer overvekt, som fører til mer sukkersyke og kreft. Hva kan myndighetene gjøre?

Pris: myndighetene kan bruke prisregulerende tiltak ved å innføre avgifter på usunne matvarer og subsidiere de sunne. Finanspolitisk kan dette ble et nullsumspill, inntekten av avgiftene kan brukes til subsidier. Forskning utført nylig ved universitetene i Oxford og Reading har beregnet at en 20 % skatt på sukkerholdige drikkevarer ville føre til en markert reduksjon i overvekt, samtidig som den engelske stat ville få en inntekt på 275 millioner pund! I tillegg kommer også en reduksjon i helseutgifter på grunn av redusert sykdom forårsaket av overvekten. En sukkeravgift på 20 % vil ha størst virkning på forbruket til ungdom og yngre voksne. En liknende beregning ble for en del år siden utført her i landet av Landbruksøkonomisk institutt, og konklusjonene var omtrent de samme.

Tilgjengelighet: Myndighetene kan innføre forbud mot salg av sukkerholdig brus og av godterier i nærheten av skoler; det burde også være restriksjoner mot å plassere alle slags godterier like ved kassen i supermarkeder. Her finnes alt som frister, og som regel godt synlig og i rekkevidde for små barn som er med far eller mor og handler. Skotske myndigheter fikk noen supermarkeder til å bytte plasseringen av godterier og av frukt og grønnsaker. Det hadde markert effekt på innkjøpsmønstret til kundene. De kjøpte mer frukt og grønt og mindre godterier.

Markedsføring: Norge tok for noen år tilbake initiativet til at Verdens Helseorganisasjon (WHO) skulle få sine medlemsland til å innføre restriksjoner eller forbud mot å reklamere for usunne produkter overfor barn.  WHO har vedtatt en slik resolusjon. Norske myndigheter ville følge opp dette, men norsk matvareindustri strittet i mot, og det er nå innført et slags kompromiss. Det går ut på at matvareindustrien selv vil regulere sine markedsføringstiltak overfor barn. Selvregulering har vært forsøkt lenge i andre land, og har ikke hatt noen effekt.

I en vitenskapelig artikkel i American Journal of Preventive Medicine ble det nå i høst publisert en studie av sammenhengen mellom overvekt og hvor meget unge mennesker hadde sett på TV-reklame. Konklusjonen var klar: TV fast-food advertising receptivity was found to be associated with youth obesity.

Vil den nye regjeringen gjøre noe for å kjempe mot den økende overvekt I Norge?

Kaare R. Norum