Energidrikker. Er de bra for helse og prestasjoner?

Salg av sukrete drikkevarer øker over hele verden, og de er betraktet som en viktig årsak til den økende hyppighet av overvekt og fedme, både i rike og fattige land.

Flere av de store firmaene som lager, markedsfører og selger sukrede drikker prøver å bagatellisere den uheldige følge av stort konsum av slike drikkevarer, og de støtter både små og store sportsbegivenheter i sin markedsføring.

I 1960- årene kom en ny type brus på markedet, i tillegg til de originale brus og coladrikker. Det er de såkalte energidrikker, som i tillegg til sukker, også inneholder relativt store mengde av koffein. Noen av dem inneholder også små mengder av aminosyrer og liknende stoffer. Salg og konsum av slike energidrikker har økt nesten eksponentielt i de siste årene. En årsak ar at flere kjente idrettsfolk, som er sponset av dem, går god for slik drikke.

Men har idrettsfolk og folk flest brukt for disse aggressivt markedsførte produktene? Hjelper de, og til hva, og har de noen ulemper? Erik Konrad Grasser og medarbeidere fra Fribourg universitetet i Sveits har nylig publisert en artikkel om dette emne (1). De har spesielt sett på effektene på hjerte- og karsystemet.

De fremholder at det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner av hittil publiserte undersøkelser. Hovedgrunnen er at metodene bak de ulike undersøkelser er forskjellige, og at mengden og når drinkene er inntatt, varierer meget.

Men det er likevel en del konklusjoner som kan dras: effektene som er observert kommer vesentlig av innholdet av koffein og sukker i drikkene, lite kan tilskrives andre stoffer i energidrikker.

Hva er så virkningene, som enkelte av oss vil kalle bivirkninger? Energidrikker eller sportsdrikker, som de også kalles, øker hjertes frekvens, øker blodtrykket noe og nedsetter blodgjennomstrømningen til hjernen. Dette trenger selvsagt ikke være skadelig hos unge, friske mennesker som konsumerer slike drikker. Men det er i alle fall ingen fordel å bruke dem til eksamen og andre gjøremål, der hjernen skal yte på sitt beste.

Energidrikker er et av de produkter i drikkevaresektoren som øker mest og raskest. Markedsføringen er rettet mot unge voksne mellom 18 og 34 år, og disse har et forbruk som ligger mellom 1 til 4 flasker per måned. Studenter og eldre skoleelever er blant storforbrukerne, og mer enn halvparten av dem som vanligvis drikker energidrikker, brukte slik drikke under arbeid med større prosjekter.

Det finnes i dag tallrike typer av energidrikker på markedet, i USA over 200 ulike typer. Men det er bare noe få som dominerer markedet. Det er videre omtrent den samme mengde av sukker og koffein i de fleste produktene. I Norge er det bare noen få merker av sportsdrikker i salg, og det mest solgte reklameres blant annet av våre internasjonalt kjente vinteridrettsutøvere.

Men er det så farlig da? Kanskje ikke hos den enkelte ungdom, som tror at det hjelper henne eller ham i en idrettskonkurranse, eller som tror at drikken oppretter både energi- og væskebalansen etter en intens trening eller konkurranse, noe den vel neppe gjør. Men markedsføringen er intens og bedrar til at konsumet av sukrede drikker øker blant vanlig ungdom og barn. Og da kommer energidrikker og sportsdrikker i samme kategori som sukrede coladrikker og liknende, og stort konsum av dem vet vi vil føre til fedme og et usunt kosthold.

Idrettsfolk burde ikke la seg sponse av, og drive reklame for drikker, som egentlig ikke hjelper til noe særlig. En slik sponsing bidrar til at ungdom drikker mer av disse søte, såkalte oppkvikkende energidrikkene. Drikkene er egentlig unødvendige, og de øker fedme og uhelse i samfunnet.

  • E K Grasser et al.: Energy Drinks and Their Impact on the Cardiovascular System: Potential Mechanisms, in Adv Nutr 2016;7:950–60.

Toscana, 26. september 2016

 

Kaare R. Norum

Vitamin D og astma.

 

Vitamin D er et fettløselig vitamin. Det er ganske få naturlige kilder til vitaminet i kostholdet, og vitamin D er det vitaminet det derfor lettest kan blir for lite av hos folk flest. De viktigste kildene i maten er fet fisk, fiskelever og tran. Men også vitaminisert melk, smør og margarin er kilder for vitaminet. Den beste kilden til vitamin D er imidlertid sollys: under solbestråling vil det dannes vitamin D i huden. Folk har derfor vanligvis høyere vitamin-D innhold i kroppen sommer og tidlig høst. Mennesker med mørk hud, og individer som er lite ute i solskinn kan lett få vitamin D mangel.

Vitamin D virker vesentlig ved å binde seg til reseptorer i cellekjernene, og ved en slik binding påvirker vitaminet til en bedre celleproduksjon av stoffer som påvirker immunologiske prosesser. Det er fra befolkningsundersøkelser holdepunkter for at god vitamin D- status demper risikoen for utvikling av flere krefttyper. Men disse data er for usikre til at en kan anbefale vitamin D i behandlingen eller forebygging av kreft.

Astma opptrer hele året, men folk som har tendens til astma, får anfallene oftest og kraftigst om vinteren.  Man har derfor lurt på om dette henger sammen med dårlig vitamin D tilførsel på denne tiden av året. Slike tanker eller overveielser har ført til flere kliniske undersøkelser for å se om astmaanfallenes hyppighet og alvorlighetsgrad kan påvirkes av tilførsel av moderate doser av vitamin D.

Nå er det nylig offentliggjort en samleanalyse over slike kliniske forsøk.

Den såkalte Cochrane Aiways Group (1) publiserte i begynnelsen av september i år en oversikt over gode kliniske undersøkelser om vitamin D-behandling av astma. De hadde i sin undersøkelse bare med dobbelt blinde undersøkelser. Det var undersøkelser der tilskudd av vitamin D var sammenliknet med en blindprøve eller placebo, og hvor hverken legen eller pasientene visste om de fikk vitamin D eller juksepillen. Oversikten inkluderte 7 studier som til sammen omfattet 435 barn og to studier som omfattet 658 voksne pasienter med astma.

Individer som fikk tilskudd av vitamin D hadde færre astmaanfall som trengte behandling med steroid-hormoner (kortison-preparater).  Antallet av årlige astmaanfall gikk ned fra 0,44 til 0,28 per person. Videre reduserte vitamin D risikoen for hospitalinnleggelse fra 6 per 100 til 3 per 100.

Som en konklusjon sier forfatterne av oversikten at vitamin D sannsynligvis virker beskyttende mot alvorlige astmaanfall. Men det trengs flere undersøkelser før detaljerte kliniske anbefalinger kan gjøres.

I mellomtiden kan vi trygt anbefale at astmapasienter tar tran høst og vinter, og at det lønner seg å være ute når sola skinner.

(1) R Martineau og medarbeidere.Cochrane Airways Group . DOI: 10.1002/14651858.CD011511.pub2.

Med solfylt hilsen fra

Kaare R. Norum

Toscana 18. September 2016

Gulerøtter: sunne, billige og gode saker.

For om lag 40 år siden publiserte den norske legen Erik Bjelke en studie som klart viste at et kosthold som inneholdt ganske store mengder av vitamin A beskyttet mot lungekreft.

Hans studie vakte internasjonal oppmerksomhet, og finske forskere som arbeidet med lungekreft-pasienter, startet opp en kontrollert undersøkelse der de ga en relativt stor dose (50mg) av beta-caroten til halvparten av forsøkspersonene, mens den andre halvparten fikk en juksepille, også kalt placebo. De ga beta-caroten fordi det stoffet omdannes til vitamin A i kroppen.

De finske forsøkspersonene var individer som hadde økt risiko for å utvikle lungekreft; de var stor-røkere eller arbeidet i en industri der luften var forurenset av lungeskadelig støv. Den finske undersøkelsen ble avsluttet etter ganske kort tid. Det viste seg nemlig at de som fikk beta-caroten i piller, hadde mer lungekreft enn dem som fikk juksepiller

Jeg kom på disse eldre undersøkelsene da jeg nylig leste hva den amerikanske kreftforskningsforeningen (American Institute of Cancer Research eller AICR) i september 2016 skrev om gulerøtter og helse.

AICR mente at det var flere gode grunner til å anbefale mer av gulerøtter i det daglige kostholdet:

  1. Gulerøttene inneholder få kalorier, men mye og mange næringsstoffer. Gulerøtter for bare noen få kroner gir nok vitamin A til å dekke dagens behov for vitaminet. I tillegg er guleroten meget kalorifattig, slik at et kosthold med gulerøtter egentlig burde være en del av en slankediett. Overvekt er nemlig en risikofaktor for en rekke kreftsykdommer.
  2. Gulerøtter er billige. En bunt store gulerøtter koster bare noen få kroner, og kjøper du de mindre gulerøttene, som bare koster litt mer, har du en av de billigste og beste former for snacks på markedet. Både store og små gulerøtter burde være en billig måte å øke planteinnholdet i det daglige sunne, kreftforebyggende kosthold.
  3. Gulerøtter inneholder andre kreftforebyggende plante-kjemikalier tillegg til beta-karoten. De inneholder også alfa-caroten som sammen med beta-caroten er viktig for immunsystemet vårt: det gjør at kroppen bedre kan forsvare seg mot inntrengende eller oppståtte kreftceller. I tillegg til vitamin A inneholder en middels stor gulrot om lag 2 gram kostfiber og er en god kilde for vitamin K.
  4. AICR har gått igjennom tilgjengelig litteratur vedrørende kreft i munnhule og svelg, og har funnet at et kosthold som inneholder mye gulerøtter synes å beskytte mot kreft i munn og svelg.
  5. AICR har også funnet at et kosthold som inneholder mye gulerøtter og andre grønnsaker som inneholder caroten og andre antioksidanter synes å beskytte for visse former for brystkreft.
  6. Som en oppsummering: gulerøtter er sunt, og det er sunt med et kosthold som inneholder mye frukt og grønnsaker.

 

Men som jeg innledningsvis nevnte: carotener og antioksidanter er sunne så lenge de er deler av et planterikt kosthold. Den beste og sikreste måten å få i seg vitaminer og antioksidanter er gjennom mat; og ikke som piller. Da kan det lett bli for mye av det gode, og det kan være skadelig.

 

Toscana i september 2016

 

Kaare R. Norum

 

 

 


 

 

 

Noen gode og hyggelige nyheter om mat og helse.

På min ernæringsblogg den 18. juni i år hadde jeg en diskusjon om poteter og vårt kosthold. Jeg konkluderte med at det ikke var noen uheldige helsekonsekvenser med å spise kokte poteter til middag. Snarere tvert i mot; kokte poteter er sunne saker!

I løpet av sommeren har jeg fått støtte fra dansk hold. Danske forskere har publisert en artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet American Journal of Clinical Nutrition (1). Forfatterne har laget en systematisk oversikt over vitenskapelige rapporter som har sett på forholdet mellom potetinntak og helseparametre.

De fant ikke noen sammenheng mellom det å spise kokte poteter og opptreden av sukkersyke, hjertekarsykdommer eller overvekt. På bakgrunn av de undersøkelsene som jeg tidligere har referert, og dennes siste meddelelsen fra dansk hold tror jeg at vi kan konkludere sikkert: det er ingen fare ved å spise kokte poteter. Det er jo hyggelig at forskning viser det samme som sunn fornuft tilsier!

En annen studie om sammenheng mellom kosthold og livsstilssykdommer ble publisert i sommer. Det var Imamura og medarbeidere som offentliggjorde sine studier over hvordan ulike typer kosthold influerte på risikofaktorer for livsstilsykdommer (2).  De hadde gått systematisk igjennom over 100 randomiserte kontrollerte studier, som til sammen omfattet mere enn 4500 personer. De fant at det ikke var noen fordel å bytte ut karbohydrater med mettet fett eller omvendt. Dermed kunne de slå fast at å spise mye karbohydrater og mye mettet fett var omtrent like uheldig. Men dersom karbohydrater eller mettet fett ble byttet ut med umettet fett, og særlig med flerumettet fett, var det gunstig: dette reduserte risikoen for utvikling av diabetes. Denne undersøkelsen ga oss kanskje ikke noe nytt, men har i alle fall slått fast at umettet fett er OK, og det spiller liten rolle å bytte ut karbohydrater med de vanlige fett-typene.

De to ovenfor siterte studiene tok for seg risikofaktorer for livsstilsykdommer. Fordelene med denne typen sunt kosthold er at resultatet av omleggingen av kostholdet først kommer etter ganske lang tid. Spis sunt i dag, og du får noen ekstra friske leveår på slutten av ditt liv! Men en grundig undersøkelse fra australsk hold viser at resultater av omlegging av kostholdet også har positive effekter på kort sikt.

Mujcic og Oswald har i American Journal of Public Health offentliggjort sine undersøkelser over hva et økt inntak av frukt og grønnsaker fører til på kort sikt (3). De undersøkte hvordan over 12 000 australiere hadde reagert på endringer i kostholdet. Funnene var hyggelige: det viste seg at et høyt inntak av frukt og grønnsaker økte graden av lykkefølelse (happiness). De fant at det å spise 8 porsjoner frukt og grønnsaker hver dag, ga en tilsvarende lykkefølelse som å gå fra arbeidsledighet til det å få ny jobb! Når vi fra før vet at et slikt kosthold fører til en bedre helse på lang sikt, kan vi trygt anbefale folk flest å spise mye frukt og grønt.  Dessuten smaker det jo godt.

Jeg reiser om noen få dager til Italia for en måneds opphold. Nå er frukt og grønnsakene på topp i Italia, og humøret mitt stiger bare på tanken av alt det gode jeg skal innta. God ettersommer!

(1) Borch D et al: Potatoes and risk of obersity, type 2 diabetes, and cardivascular disease in apparently healthy adults: a systematic review of clinical intervention and observational studies. In m j Clin Nutrdoi: 10.3945/ajcnnn.116.132332.

(2) Imamura F et al: Effects of Saturated Fat, Polyunsaturated Fat, Monounsaturated fat, and Carbohydrate on Glucose-Insulin Homeostatsis: A Systematic review and Meta-analysis of Randomised Controlled Feeding Trials. In PLOS Medicinne DOI: 10.1371/journal.pmed.1002087, July 2016

(3) Mujcic R et al: Evolution of Well-Being and Happiness After Increase in Consumption of Fruit and Vegatables. In AM J. Public Health August 2016 vol 106 pp 15041510 doi: 10.2105/AJPH.2016.303260.

Kaare R. Norum

Fettvev – et skjulested for kreftceller?

World Cancer Research Fund (WCRF) publiserer regelmessig oppdateringer om hva som kan forårsake kreft.  I de senere årene har denne institusjonen uttalt at det er en sikker sammenheng mellom det å være overvektig, og bli syk av kreft. WCRF bygger sine uttalelser på en sammenstilling av en rekke studier.

En slik stor studie var den undersøkelsen som for et par år siden ble offentliggjort i Lancet (1).  I den studien fant de at det var 13 kreftformer som opptrådte hyppigere hos overvektige og fete enn hos normalvektige. Fire kreftformer var spesielt hyppige hos overvektige: kreft i galleblære, nye, lever og livmor. Men også for blodkreft, kreft i eggstokkene, skjoldbruskkjertelen, bukspyttkjertelen, endetarmen og i brystet hos kvinner etter overgangsalderen, var det økt kreftrisiko hos overvektige.

Det er dessuten i andre studier funnet at kreftbehandling hos overvektige ikke gir så gode resultater som hos normalvektige.

Man har lenge fundert på årsakene til disse observasjoner. Nå er en undersøkelse, som mulig kan forklare hvorfor fedme kan øke kreftrisikoen, publisert. H Yu og medarbeidere har i en studie offentliggjort i Cell Stem Cell vist at blodkreft celler (leukemiceller) finner et ganske godt skjulested i fettvev (2).

Forskergruppen brukte en spesiell type blodkreftceller, nemlig umodne eller lite differensierte leukemiceller, som de «smittet» mus med.  De fant at kreftcellene søkte seg til fettvev hos musene, spesielt i det løse fettvevet rundt musenes kjønnskjertler. I dette fettvevet trivdes leukemicellene seg godt. De hadde muligheter til å skaffe seg energi ved å spalte fettet til fettsyrer, som kreftcellene kunne bruke til både til å leve av og for å dele seg.  Videre fant forskerne at fettvevet var et godt skjulested, en slags røverhule, for kreftcellene: ikke bare var fettvevet velegnet for kreftcellens stoffskifte, men medikamenter som skulle drepe leukemicellene hadde vansker med å trenge inn i fettvevet.  Cellegifter som skulle drepe kreftcellene kom altså ikke så lett inn i fettvevet som i andre vev.

Dette er en enkelt studie og den må verifiseres av andre og liknende undersøkelser. Men den gir en pekepinn om hva som kan forklare oversykeligheten og overdødeligheten av kreft hos overvektige og fete mennesker.

 

  • Bhaskaran, K og medabeidere: Body-mass index and risk of 22 specific cancers: a population-based cohort study of 5.24 million UK adults. The Lancet vol 384 p 755-65, 2014.

 

  • Ye H og medarbeidere: Leukemic Stem Cells Evade Chemotherapy by Metabolic Adaptation to an Adipose Tissue Niche. Cell Stem Cell.2016 Jul 7;19(1):23-37. doi: 10.1016/j.stem.2016.06.001. Epub 2016 Jun 30.

 

Det har vært sommerstille fra denne ernæringsbloggen en stund. Men nå starter den opp igjen for høsten, og vil komme mer eller mindre regelmessig i tiden fremover.

Det har vært hyggelig å merke at stadig flere leser hva jeg skriver og kommer med merknader og spørsmål. Det viser at bloggen har vakt interesse. Dessuten er den fri for reklame, helt ukommersiell, og prøver å være mest mulig nøktern og lite skremmende.

 

Med sensommer-hilsen fra

 

Kaare R. Norum

 

Hukommelse og trim, både med muskler og med hjerne.

Det har lenge vært en «medisinsk sannhet» at hjernen har godt av å bli brukt, og at fysisk aktivitet skal være bra for hukommelsen, i alle fall for å forhindre kognitiv svikt i eldre alder.

Mest omtalt er kanskje det at eldre taxi-sjåfører i London, har en større hippocampus enn folk flest. Hippocampus er den delen av hjernen som styrer og lagrer vår hukommelse. Taxi-sjåførene må huske en uendelighet av adresser i London, og man har ment at denne opptreningen av hukommelsen fører til et økt antall nerveceller i hippocampus.

Det har vært få beviser for disse «sannheter». For få år siden publiserte Vivar og medarbeidere et foreløpig sammendrag av hva som var kjent om trening og hukommelse (1). Nå har noen av disse forskerne sammen med et annet team publisert en oppsiktsvekkende studie i Cell Metabolism (2). Forskerne har funnet eksperimentell evidens for at stor muskulær aktivitet fører til bedre hukommelse hos mus, og at disse funnene trolig kan ha betydning for mennesker.

Det er et samarbeid mellom forskerteam fra USA og Tyskland som har utført undersøkelsene. De har benyttet seg av både cellekulturer og levende mus. Muskelceller fra rotter, som i cellekulturer ble stimulert til økt metabolsk aktivitet, førte til at muskelcellene produserte økte mengder av et protein som kalles cathepsin B. Dersom dette proteinet settes til en kultur av hippocampus-celler fører dette til en økt nydannelse av slike hjerneceller. Dette kommer av at cathepsin B fører til en nydannelse av vekstfaktorer som stimulerer nerveceller til å vokse og dele seg.

Mus som i noen uker ble satt på en tredemølle slik at de måtte løpe lenge, fikk økte mengder av cathepsin B i blodet. Disse musene fikk bedret sin hukommelse. Men mus som var genetisk endret slik at de ikke kunne danne cathepsin B, fikk ikke noen endring i sin hukommelse, selv etter lang muskeltrening.

Det hyggelige ved disse vitenskapelige funnene er at de forklarer det som en lenge har trodd, nemlig at fysisk aktivitet kan bedre hukommelsen.

Dersom disse funnene, i cellekulturer og i levende mus, om sammenhengen mellom cathepcin B og hukommelse, kan konfirmeres i funn hos mennesker, vil dette kanskje på sikt kunne være en medikamentell måte hvorpå hukommelsen kan bedres hos mennesker. Dette vil jo være en fordel hos eldre, som ikke kan klare så meget fysisk aktivitet.

At funnene fra mus og muskelcellekulturer kan har overføringsverdi til mennesker, synes rimelig: Forskerne fant nemlig at både hos aper og mennesker var blodkonsentrasjonen av cathepsin økt adskillig etter fire måneders løpetrening. Økingen av cathepsin B i blodet var korrelert til en bedring i hukommelsen hos mennesker.

Med hilsen fra Kaare R. Norum, som ønsker fortsatt god sommer, med mye fysisk aktivitet.

 

  1. Vivar CPotter MCvan Praag H.: All about running: synaptic plasticity, growth factors and adult hippocampal neurogenesis. In Curr Top Behav Neurosci.2013;15:189-210. doi: 10.1007/7854_2012_220.

 

  1. Y. Moon, H. van Praag et al: Running-induced systemic cathepsin B secretion is associated with memory function. In Cell Metabolism,2016 Jun 21. doi: 10.1016/j.cmet.2016.05.025.

Poteter og vår helse.

Det er ikke tilfeldig at min blogg har som undertittel: Pottiter og brød. Det var, og er fortsatt, min reaksjon på den såkalte «lavkarbo-dietten», som ville at man skulle spise langt mindre av brød og poteter. Brød og poteter har i de siste par hundreårene vært meget viktige komponenter av norsk kosthold, – og bør fortsatt være det. Men forutsetningen er at brødet er bakt av grovt og sammalt mel, og at potetene spises som kokte poteter til et måltid, som regel en middag.

Poteten inneholder en rekke verdifulle næringsstoffer: proteinene er av god kvalitet, den inneholder lite Natrium, og meget Kalium. Poteten er en god kilde til flere vitaminer, blant annet vitamin C og flere av B-vitaminene, og det er bra med fibre i poteten. Dessuten er mengden kalorier ganske lite, selv om den metter godt. Det er altså en rekke gode argumenter for å spise kokte poteter.

Poteten har fått et dårlig rykte fordi inntak av kokt potet får blodsukkeret til å stige raskt. Potet har en såkalt høy glykemisk indeks. Det er riktig at blodsukkeret stiger dersom man undersøker blodet etter at en kokt potet er spist, uten at noe annet er fortært samtidig. Stivelsen i poteten nedbrytes ganske raskt i tynntarmen og blodsukkeret stiger.  Men vi spiser jo ikke bare kokte poteter i et måltid, i alle fall ikke her i landet. Man spiser kokte poteter til middag med fiske- eller kjøttretter, sammen med grønnsaker, og med saus og annet tilbehør. Da reguleres fordøyelsen av det inntatte måltid ved at maten slippes ut fra magesekk til tynntarm i porsjoner, og da er stigningen i blodsukkeret etter et blandet måltid ikke så stort at det er noe å bry seg om. Poteten har altså fått et dårlig rykte fordi forskere uten innsikt i vanlig ernæringsfysiologi har målt blodsukker etter inntak av poteten, isolert sett, og ikke som en del av et fullstendig middagsmåltid.

Den amerikanske epidemiologen Walter Willett, er en av hovedpersonene i «kampen mot poteten».  Hans gruppe har nylig publisert en artikkel der de i tre store befolkningsundersøkelser finner en statistisk sammenheng mellom inntak av potet (kokt, bakt, moset og stekt) og opptreden av forhøyet blodtrykk (1). Studien har fått stor oppmerksomhet i diverse media.  Men de kostholdsdata som ligger til grunn for studiene, er så vidt svake at jeg tror vi skal ta studien med en klype salt. Kanskje akkurat det, fordi med inntak av potet i amerikansk kosthold, følger det med salt, som kan øke blodtrykket.

Det er viktig at når man i epidemiologiske studier finner en statistisk sammenheng mellom en faktor og en sykelig tilstand, diskuterer om det er en biologisk sammenheng mellom funnene. Det er ikke noe i poteten som skulle kunne gi økt blodtrykk, snarere tvert i mot: forholdet mellom mye Kalium og lite Natrium skulle tilsi at poteten ga redusert blodtrykk!

I siste nummer av «Norsk tidsskrift for ernæring» har en masterstudent i klinisk ernæring, Martha Lovise Lindhart Hagen (2), publisert en systematisk oversiktsartikkel om poteter og livsstilssykdommer. Bakgrunnen for artikkelen er at poteten er en god kilde til en rekke viktige næringsstoffer og en meget viktig matplante, globalt sett. Men forbruket i mange land harr gått kraftig tilbake, kanskje på grunn av en frykt for at poteten skulle føre til livsstilsykdommer. Hun har gått igjennom tilgjengelig internasjonal vitenskapelig litteratur om sammenhengen mellom inntak av poteter og livsstilsykdommene hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes type 2.

Hagen fant i sin grundige og gode oversiktsartikkel fem studier som viste en viss sammenheng mellom risiko for livsstilsykdom og økt potetinntak, fem studier som ikke kunne finne noen sammenheng, mens fire studer hadde blandede resultater innad i studiene. Tre studier viste redusert risiko for livsstilsykdom ved økt potetinntak. Hennes konklusjon er: få og sprikende resultater gjør at det ikke kan trekkes noen sikre konklusjoner vedrørende poteters helseeffekt, hverken i forhold til hjerte- og karsykdommer, kreft eller sukkersyke. For å få sikre og pålitelige data om en eventuell sammenheng mellom potetinntak og helse trengs kontrollerte intervensjonsstudier.

Vi har brukt poteter her i landet siden 1750. Bruken av poteter førte til at skjørbuk, som da var ganske vanlig i Norge, nærmest forsvant. Poteter ble først spist av husmenn og småbønder, og det er artig å se på statistikken for rekrutters høyde- og vektdata fra tidlig på 1800-talet. Da var sønner av småbønder og husmenn høyere og bedre skikket til militærtjeneste enn sønner av storbønder, kanskje et positivt utslag av stort potetforbruk blant småbonde-familier?

På midten av 1900-tallet var forbruket av uprosesserte poteter i Norge om lag 90 kg/ innbygger/år. Under den 2. verdenskrigen ble poteter dyrket i både hager og parker i Oslo. Potet var en meget viktig del av et magert krigskosthold, og alle livsstilsykdommene forsvant.

Forbruket av poteter i Norge har sunket til under 30 kg/innbygger/år i 2012. Men forbruket av pommes frites og «potetgull» har økt, og er nå like stort som kokte poteter, 28 kg/innbygger/ år. Potetgull burde heller hete potetsøl(v)!

Hilsen

Kaare R. Norum, som ønsker god sommer og som kanskje ikke blogger så ofte når sola skinner!

 

1.Borgi LRimm E BWillett W CForman J P : Potato intake and incidence of hypertension: results from three prospective US cohort studies.in Brit. Med.J. 2016 May 17;353:i2351. doi: 10.1136/bmj.i2351.

2.Hagen M L L: Poteter og livsstilsykdommer. Norsk Tidsskr. for Ernæring, Nr 2:6-12; 2016